Sommerferien var plutselig over meg i går ettermiddag. Jeg hadde tidligere samme dag kansellert flyet mitt til Sogndal og hadde plutselig hele verden for mine føtter. Jeg kjøpte ferske blomster, en ny Pocket på Fretex og bestemte meg for å ikke planlegge noe som helst. Selv om jeg helst skulle hatt Molskinen full av romantiske reiser, er det greit å bare ha tid til å ligge lenge i sengen hver morgen, være naken store deler av døgnet og slappe av. Jeg skal omfavne Oslo og mate behovet for kjærlighet til det ytterste. Det er tross alt det sommeren skal handle om; kjærlighet, klinerier, bittelitt natterangling, sommerfugler og ro.

Hadde det vært nittitallet ville jeg trolig løpt rundt i stråhatt mellom grådige nordmenn og solsenger i et velkjent sydenland. I år hadde jeg planer om sommerskole, frem til jeg bestemte meg for å bruke fridagene på å skrive. Nå har det kommet til et punkt der jeg ikke klarer å skille det private og personlige fra fiksjonen, og har derfor planer om å la skrivelysten komme tilbake når det passer den. For akkurat nå er alt jeg vil å ligge inntil en hårete brystkasse og bli kysset til jeg nesten kaster opp. Og selvsagt sole meg og lese bok og spise reker og drikke hvitvin og danse med gode venner og bade på Huk og drikke lunken øl til morgengry og få fregner og sykle dit vinden fører meg og jogge før byen våkner og få solbrune legger og bli klådd på når ingen ser på og la livet og eventyret og kjærleiken ta meg til steder jeg aldri har vært før; geografisk, men også på alle andre måter.

Livet, kom å ta meg.

Bildene er linket.

.. det er en glede å se så mange fine og deilige fjes her, for å feire lanseringen av ANNO 2013! Ca sånn lød det fra høytalerne like rundt tjueén på fredag, og her er et aldri så lite bildedryss og selvsagt en filmsnutt fra lanseringsfesten. Selv om alle i redaksjonene var noe stresset fremtil inntaket var stort nok, var kvelden en suksess. Det er jo en selvfølge at magen skal krible bittelitt av nervøsitet idet de første leserne åpner opp på første siden; man vil helst lese ansiktsuttrykkene til punkt og prikke. Heldigvis har vi fått et overload av skryt, og hver eneste tåre og hjertebank var verdt det. Bare se så fint vi hadde det:

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Her får dere en aldri så liten forsmak/ sneak peek på hjertebarnet mitt ANNO ♥ Som nærmest har knekt meg, men etterlatt meg vanvittig stolt og begeistra for livet jeg har i møte. Dersom du vil se mer kan du selvsagt kjøpe magasinet hos Narvesen f.o.m 13 Juni – men jeg setter også pris på alle fjes som titter innom på morgendagens lanseringsfest.

Kom kom kom – attend på facebookevent :: HER ::

Så. Fint eller?

Som lovet – filmen fra forrige ukes Gullkalven, som du forresten også kan se på Kreativt Forum (stas for AD student, skal jeg si deg). Puss puss.

For bare en drøy time siden fikk jeg lukte og titte på årets ANNO. Jeg fikk som forventet tårer i øynene; meget stolt. I går leverte jeg årets eksamensoppgave, og nå har jeg vel egentlig ingenting å bruke dagene mine på. Ingenting som må gjøres. Det føles.. rart, dog veldig fint. Jeg er klar for sommeren i år. Klar for å kjede meg og lese bøker og ikke minst gå på deilige sommerfester med fine mennesker. Sistnevnte ble kickstartet forrige onsdag, da Månefisken ble stappet av sjarmerende, unge damer og menn for å kåre årets Gullkalv. Jeg var booket inn for å filme, resultatet får dere se siden, selvsagt. For anledningen hadde jeg puttet på mine nye favorittbukser som jeg betalte usle 80kr(!!!) for på Uff dagen før. Fin kveld; gode venner, ølbonger, vakkert lokale, inspirerende reklamebidrag og deilig deilig flørting. Livet er godt. Og ja, nå er jeg tilbake for godt. Nok eksponeringspause assss – en blogger har behov for den slags, tross alt! Snakkes snart ♥

Post-ejakulær tomhetsfølelse; et ord jeg liker å bruke når jeg vil være fancy óg hver gang jeg forsøker å beskrive en følelse blandet av ro og vedmodighet. I dagtidlig, like etter SKYR og kaffe, ble ANNO 2013 sendt til trykk. Vi har jobbet på oss tårer og panikkangst, men det er vel verdt det. I kveld feirer vi med Tex Mex og rødvin. Og som lovet – her har dere invite til lanseringsfesten. Putt på chiffonskjørtet, finsløyfa eller deilige saaaggebukser og feir med oss! Hurra for livet, sommer og deilige saker på trykk!

Hei og hurra! Jeg har selvsagt fått bittelitt publiseringsabstines og benytter en rolig nasjonalettermiddag til å vise hvor fantastisk koselig det kan være på bygda på dager som denne. Jeg forflyttet meg fra øst til vest i går for å feire veslesystå sin komfirmasjon i morgen og rakk selvsagt å putte på splitter ny blomsterkjole fra Fretex og krølle håret for å feire vakre Noreg, før jeg vender snuten tilbake til magasinarbeidet. Lykkelig for dét – det er nemlig noe magisk med korte tog og bygdesjarm når man feirer landet og frigjøringen. Det er noe vakkert, ikke minst nostalgisk og romantisk med å trekke ut av hovedstaden for å høre nasjonalsangen smykket av fjell og grønne skoger.

I tradisjon tro møtte vi opp ved hjørnet i bakken av Bjørkavegen for å se på toget. Selv om jeg er litt folkesky i heimtraktene, stod jeg og vinket sammen med familien før vi møtte på et kjent barnefjes og ble med i vandringen videre:

Markus, mitt fantastisk kule fadderbarn, kom fra Bærum i går og slapp å gå i skoletoget, ble bært av fattern når de nye skoene begynte å gnage. Andre barn måtte fint gå i Kaupanger Skule-toget og ropte stolt heiaropene de har øvd på i ukesvis: 2A e best, ingen protest! 2A e best, me vil ha fest!

Etter en superkort runde rundt bygda endte vi som alltid opp ved skolen.

Her sitter alle innbyggerne og spiser is mens alt fra korps til Bygdakor underholder.

En stakkars skoleklasse blir også tvunget til å stille med innslag. Sjette klasse. I år med en aldri så sjarmerende dans:

Apropos sjarm: bruttern ♥

Etter hvert er det tid for leik. Selv savnet jeg det klassiske sekkehoppløpet, som tydeligvis hadde blitt erstattet av noe litt mer spenstig:

Det er viktig med kake- og skopyntepause.

Maria, mi kusine, var storfornøyd med smurfepremie, mens de minste hadde nok med å spre kjærleik. Sukk og smelt:

Lille Aron fikk litt koseoverdose og måtte sutre litt,

mens jeg var helt oppslukt i bygdas vakreste guttunge, Simen:

Synd han er åtte år yngre, si. (hehe) Ellers – alle headhuntere fra byråer burde hive seg over han – fór et ansikt!

Smådistriktene konkurrerte, selvsagt. Husker jeg rett vant Amla over Skogen i finalen. Det hadde eg ikkje trudd, ble det sagt før vi ble avbrutt av noe langt søtere – Krodlalaget:

Bittesmå jenter i bunad som synger små viser med kraftig rulle-r og sjarm. Rrrrrøysekatt, rrrrøysekatt, korrr lika du deg…

Meir korps og meir guttesjarm,

og selvsagt mer lek:

Jeg beundret sognebunaden, som uten tvil er blant Norges fineste. Ungjentene, som sparte bunaden for morgendagen, var skamsøte i sommerkjoler og laaaangt hår. Jeg ble nesten litt misunnelig.

Når korpset hadde blåst sin siste tone og magene var mette på sukker og pølsefett, var skolefeiringen over,

men dagen er ikke over av den grunn. Hadde det vært totusenogtre hadde jeg gått hjem og skiftet til trang dongri og større BH, før jeg hadde tatt med meg gode venninner til Sogndal for å se på russen og spist biffsnadder på Dr.Hagen. Det var da, og i år feires resten av dagen med familien på terrassen.

Det blir da ikke finere enn dét tenker jeg. Om få strakser kommer farmor, farfar og oldemoren min fra Sunnmøre. Vi skal spise rømmegrøt og snakke om dagen som har vært og dagen som kommer. Alt smykket i vakker natur og raudt, kvitt og blått. Nett so eg lika da, som man sier her i Sogn.

Riktig god nasjonaldag, pusekatter ♥

Det flommer over. Av arbeid og følelser. Jeg trenger:
en. Skribenter til årets utgave av ANNO – send meg mail hvis du har en god penn (!)
to.  Full konsentrasjon på førstnevnte. Tar blogg-ferie på ubestemt tid.

Følg meg på Instagram og Twitter for daglig oppdatering.

Grafisk 2. inviterte til en fryktelig sjarmerende utstilling på Den Gode Café i går, og man må for all del ikke gå glipp av den slags. Det fine med sånne kvelder er at man har tid til å spise god mat, drikke rødvin og lage grimaser med gode venninner, før man kan tusle til stedet hvor man forventer intet annet enn å treffe på gode venner og inspirerende utstillingsverk. Er man heldig er stemning behagelig og alkoholen studentvennlig, og vips så blir kvelden helt fantastisk uten at man legger noe som helst innsats i det. I går var en sånn kveld – og fredagskvelder som avsluttes med dansestøle sjarmtroll er trolig av den aller fineste sorten.

Og det var den fredagskvelden, som startet med to rødvinsglass og vi tar det som det kommer holdning. Ble ikke avsluttet før jeg ble småbekymret for dagens form og tuslet hjem, hånd i hånd og flirete, med en av de deilige damene jeg bor med. Og nuh: Skeez TV uten kamera – jeg skal bare titte og la meg sjarmere i senk, det blir fint, dét! God laurdag ♥

Hvis vi vil er de minnerike øyeblikkene rundt oss hver eneste kveld. På Parkteatret, for eksempel. Med gode venner og barnsligheter nok i massevis (!):

God fredag!