Category Archives: Ukategorisert

Oslo Runway

20150317_OsloRunway_0341Oslo Runway SS16-44

I august 2015 åpner Oslo Runway dørene for første gang. Oslo Runway er en ny, norsk motearena initiert av This is PR i samarbeid med L’Oreal og Norwegian Fashion Institute (NFI). I går gjennomførte de en mindre motevisning på DogA som en forsmak, hvor Epilogue, Johnny Love og Veronica B. Vallenes presenterte sine AW15-kolleksjoner. Det var fint, rett og slett. Derfor også lovende for den norske moteindustrien. En av hovedhensikten bak initiativet er å gjøre politikere oppmerksom på norsk mote, samt å gi designerne muligheten til å vise sine kolleksjoner til journalister og andre viktige aktører innenfor industrien. Med andre ord: Et svært viktig steg i riktig retning for norsk moteindustri. Jeg er imponert! Dessuten så det hele helt fantastisk ut:

Read More

Casualy Comfortable

_MG_1122dobbel1_MG_1126dobbel2

The weather is kinda indecisively these days. The only thing that is constant is the cold. I’m seriously wearing this scarf every day. I, like everybody else in Oslo, has an extreme obsession on it — Fresia by Holzweiler Items. Oh sure, it’s totally fine to be a little materialistic some times.

Wearing: Pants from Monki, Boots from DNA, Glasses from Tiger of Sweeden, Scarf from Holzweiler Items

Check in

First day of snowFirst day of snowFirst day of snow

Today I woke up to this years first snowflakes. Total calmness. The launch of A New Type of Imprint was a great success, the feedback as well. I’m celebrating it all this weekend by checking into a hotel just across the city of Oslo with my hubby. Who says we need to travel far to take a much needed holiday? Finally time for some snuggling! Have a good one darlings!

_

Wearing: Jeans NOISY MAY (advertising) | Purse LEO WULFF

A New Type of Imprint

A NEW TYPE OF IMPRINT

Inspirert av en kommentar på forrige innlegg, har jeg bestemt meg for at det er på tide på fortelle mer om dette papirbarnet mitt, som jeg holder så nært at jeg syns det er ubehagelig å dele for mye av prosessen. Men det startet altså slik: Jeg ble intern i Anti i februar og bare etter noen uker forstod jeg at jeg ikke fant min naturlig plass i bedriften. Anti er et byrå med fantastiske ansatte: Alle er utrolig åpne, hjelpsomme og sjukt flinke i det de driver med. Jeg kunne ikke tenke meg noe annet sted å jobbe, samtidig har jeg alltid drømt om å drive et eget magasin. Jeg ble mer kjent med Anti; hva de stod for (A New Type of Interference), hvordan ledelsen var, og jeg forstod straks at magasinideen og bedriften passet perfekt sammen. I en måned jobbet jeg hver kveld med å utvikle konseptet og formatet, før jeg booket ledelsen til en pitch. Sjefen min er utrolig travel, jeg hadde dårlig tid og måtte overtale han på dette møtet. 8 Mile style, altså: Once in a lifetime opportunity. Det kunne ikke gått bedre. Måneden etter var jeg fast ansatt i Norges beste byrå og enda bedre: Jeg fikk drømmejobben, som nyutdannet. Man skal aldri kimse av ferskt blod og lidenskap. Produksjonen ble satt i gang i mai og vi fikk magasinet fra trykken forrige mandag.

Selve konseptet er noe jeg lenge har jobbet med, det har vært et slags kall for meg—noe jeg mener må ha kommet til landet før eller siden. Min største inspirasjon er fra en elendig forelesning på Westerdals, da Einar Ryvarden fra Aller Media holdt en meget unispirerende forelesning og sa: «Nordmenn er en nasjon som spiser ferdigpizza og ser feelgood på TV. Se & Hør er landets mest leste magasin. Hvis du tror du kan lage noe som er annerledes, og faktisk leve av det, kan du bare legge opp med en gang.» Jeg ble ble forbannet og har hatt et ønske om å motbevise han siden. Tidenes verste forelesning, ble den aller beste. Det Ryvarden sa viste seg dog å ha mye sannhet i seg, Se & Hør er landets mest leste magasin. Videre fant jeg ut at Einar K Holte (eier av Fuglen) mottok en katalog fra Philips de Pury & Company i London som tok for seg viktig skandinavisk design gjennom tidene. Til Holtes store overraskelse var ikke Norge nevnt en eneste gang. Han sa i et intervju at norges designhistorie er blant verdens best bevarte hemmeligheter—også blant nordmenn selv. Han gikk sammen med to andre og lagde utstillingen Norwegian Icons, hvor han stilte ut 500 ikoniske design fra Norge (den første strekker seg helt tilbake til 1945) i NY, Oslo og Tokyo. Det ble en kjempesuksess.

Hvorfor er det sånn at nordmenn kjenner til flere svenske og danske designere, enn norske?

Spørsmålet over frustrerte meg. Jeg leste over navnene i Holtes utstilling, og jeg kjente bare til tre av dem. Benedicte Sunde, daglig leder på DogA svarte følgende i en mail hvor jeg spurte hun hvorfor det var sånn: «Ganske enkelt fordi vi ikke har gjort våre egne designere kjent gjennom formidling i skole, i historiebøker, utstillinger og mediebildet. Det er heldigvis i endring, men det bør satses mer.» Dette var alt jeg trengte; A New Type of Imprint ble etterhvert født.

A New Type of Imprint er en printpublikasjon

som skal rette søkelyset mot norske kreatører og kunstere, gjennom gode hverdagsfortelling av alt fra ukjente designere til suksessrike industriveteraner. Enkelt og greit en hyllest til norsk kreativitet, i alle skapende former. Det er på 160 sider, gis ut kvartalsvis, er helt uavhengig av status og trender, skrives på engelsk og selges verden over i håp om å løfte Norge som kreativ nasjon i inn- og utland!

Selve produksjonen tok oss tre måneder. Designet er satt av fineste Henke på Anti. Kapittel to (som har rullerende tematikk, design og designere) er satt av Magnus og Christian i Anti Bergen. Resultatet er så utrolig vakkert; enkelt design som stoler på innholdet, med et andre kapittel med total kunstnerisk frihet. Hver eneste utgave er noe eget, et perfekt samleobjekt. Det har vært meget noen dager, men resultatet gjør meg så utrolig stolt. Og mer vil jeg ikke si; selve innholdet og resultatet må dere lese, kjenne og føle på selv. Volume One lanseres kommende onsdag, men magasinet kan allerede kjøpes her. Det har blitt stilt mange kritiske spørsmål til prosjektet: Hvorfor lage en printpublikasjon i en digitalisert verden? Er markedet stort nok? For å være ærlig har vi ikke brydd oss om denne risikoen—i ethvert kreativt prosjekt forekommer det en viss risiko, det er en del av gamet, men prosjekter med stor risiko kan gå veldig bra og prosjekter med liten risiko kan samtidig gå veldig dårlig. Vi vet ikke hvordan veien blir videre—det opp til markedet selv å støtte noe så viktig som en arena for norsk kreativitet, men akkurat det er utenfor våre hender. Alt vi vet, alt jeg vet er at sluttresultatet; den aller første utgaven, er alt jeg har drømt om, om ikke enda bedre. Jeg håper og tror A New Type of Imprint er et lite steg i riktig retning for vår egen kreative nasjon.

Art & Black Coffee Sunday

Sunday StrollSunday Stroll

I går var en søndag som søndager skal være: Våkne tidlig, se serie i morgenkåpe til tolv. Gå rundt på måfå, oppdage nye steder, som for eksempel isitsocollective;  et permanent pop up galleri på Øvrefoss som nå huser Julie Tørrisen med utsillingen Faces (sjukt fin!). Videre: Gå på favorittkafeer som plutselig har utvidet med større lokaler inn en dør og gjennom en bakgård—Kolonihagen var enda finere enn jeg husket det (de har forresten hovedutvalget av utstillingen til Julie). Velge noe nytt og rart fra menyen; gresskarsuppe, hjemmelaget brød og smør fra Røros. Snakke om tattoveringer, kjærlighet, fremtidsplaner, rastløshet og vår aller største frykt; å bli en streber, med sin beste venninne. Endelig ha tid til å fotografere kun fordi man har lyst:

Read More

Prega

Jeg fanges av tunge øyner
prega, mørke, vanskelige sinn
som tiltrekker meg og etterlater
en bitter smak av avsky
Jeg liker smilet
hvor stort der er
hvor dypt han ler av meg
av hvor teit jeg er
hvor lett livet er
når han glemmer alt det dystre

Jeg liker tenna
prega av kaffe
prega av tidligere fall og annet faenskap
snusen som kommer til syne når han ler
Jeg liker håret
helst vil jeg jeg se det bustete
uflidd
alt som ingen andre får se
det som skjuler seg under capsen
som faenskapen han bærer med seg
under overflaten
dag ut og dag inn
men som ofte taper mot lykken
av varm kaffe hver morgen
heit, skitten sex
nærhet

For sånn er han
og sånn liker jeg han
vanskelig og jævlig
med en voldsom trang til nærhet
hold meg
sov med meg
stryk på meg
du trenger ikke ligge med meg
bare hold meg
ordene har brent seg i meg
jeg innser at kjærligheten ikke er som
man trodde da man var barn
den er vanskelig og vakker
skjør og skremmende
alt jeg vet for sikkerhet
er
gi meg elendighet
en vanskelige mann
og jeg blir.

I det minste til daggry.

_

Alt jeg har skrevet er fiksjon, bortsett fra det som er sant.

Color me less

AurlandskoenAurlandskoenAurlandskoen

When did I stop wearing colors? I guess Anti has made its impact on me after all.

_

Pants HM | Sweater Weekday | Jacket Storm&Marie | Bag LeoWulff | Shoes Aurlandskoen

Broken hearts & Black coffee

the pourtulips

Ting man lærer: At man skal vente på grønn mann, at egoisme er uglesett, at hardt arbeid gir resultater. Ting jeg skulle ønske man lærte uten å først måtte erfare: At tålmodighet er viktig, at struktur er essensielt i en kreativ hverdag, at man ikke har tid til alt. Viktigst: En kopp kaffe i fred og ro hver morgen minsker stress, en bukett er fredagens beste invistering, alle hjerter leger over tid, livet har oppturer og nedturer, prioriteringer er alt, bunnen er aldri så jævlig som man trodde.

Familien min er i byen i helgen. Min bror har flyttet til Oslo for bli politimann, min søster er nysingel og skal handle skolesaker til hennes første år på videregående, mine foreldre spør spørsmål i håp om å lære mer om oss og det vi driver med. Fem mennesker i veldig ulike livssituasjoner, likevel helt naturlig. For min del blir helgen et pusterom – jeg har hørt at det er viktig å senke skuldrene fra en tid til annen. Jeg skal drikke kaffe, se min bror ta push ups, høre min mor fortelle om en god bok, se pappa le av kjæresten min og rådgi en nysingel lillesøster. Mamma skal få lov til å rådgi meg også, komme med ‘vær forsiktig, ta vare på helsa, ikke jobb deg ihjel’-leksa og jeg skal ta det til meg, som jeg alltid gjør. For noen ganger er knuste hjerter, familiebånd, shoppingturer i osloregn og livet generelt langt viktigere enn kreativtet og ambisjoner. I hvert fall mellom fredag kveld og mandag morgen.

_

God helg!

Instant stories

instalatly

When times are hectic it’s easier to catch me over Instagram. I love how tiny squares can tell a short story – A wonderful saturday morning on my roof top balcony, romantic surroundings at my boyfriends childhood home, the stairwell in my building and gorgeous arcitechture in the Old Town of Ibiza. Green leaves with tiny raindrops, monday mornings essentials and Porter magazine, a new dress from Zara and basil, coriander and onion tomato soup for two. Magazine research at work, the very beautiful Fransk Bazar at Grünerløkka, my new home office and soon to be eaten homegrown tomato.

_

Follow: veroniqmike

 

Monochrome

MonocromeMonocromeMonocrome

I seriously don’t know how to dress for Norwegian summer. It’s way too warm for jeans outside, while it is still freezing inside. My temporary solution: Loose pants, t shirt and some kind of jacket. And this is probably what I’ll wear the rest of the season.

_

Coat Monki | Sandals Birkenstock | Pants YAS | T shirt Zara

Post Navigation