Category Archives: Tekst

Seks rektangler og nok ett avsnitt.

torsdag

Torsdag. Uka har nesten passert uten at jeg har rukket å ense den. To netter har jeg delt med mannen, jeg har påspandert mine venner et par timer både mandag og tirsdag, hvor vi da spiste velfortjente vafler den ene dagen og velfortjente pannekaker den andre. Bortsett fra det har jeg forsøkt å holde maskineriet i gang. Og med maskineriet, mener jeg selvsagt megselv. Jeg har oppdaget lykken ved struktur; har lært å lage to do lister og andre viktige greier i Excel, jeg har skytt over fire timer dokumentarfilm, pådratt meg ryggknuter jeg aldri har kjent maken til, og så vidt åpnet Bikubesong for andre gang i mitt liv. Den er fin. Dessuten skal vi se teaterstykket iløpet av høsten. Jeg jobber med min egen bedriftslogo, noe jeg absolutt ikke skulle gjøre – det er vanskelig å være kritisk nok, eventuelt altfor kritisk når det kommer til eget levebrød, men mangel på overflod av penger resulterer ofte i DIY-filosofien. Jeg ser på det som en mulighet til å lære, som med alt annet jeg setter fingra i. Nå og da skriver jeg lister over alt jeg skal se og oppleve i London, det er tross alt bare litt over tredve dager til vi er der. I dag hører jeg GUTS, spaserer rundt i platåsko og den deilige sweatn fra Vivikes, mens jeg inntar store mengder kaffe og nikotin, spinner på Elixia (a girl gotta do..) og skal snart dra på meg den hvite dressen jeg skal gå med i anledning det nye VIXEN magasinet som lanseres i kveld. Før den tid skal jeg skrive fire skumle mailer, jobbe på css-forandringer, drikker enda mer kaffe og selge deilige høstsko.

Kort oppsummert: Livet er travelt, høsten har kommet; med all dens kulde varme og pågangsmot. Og ja, jeg er fremdeles lykkelig.

God torsdag, pusekatter!

_

Én. I min skinnsekk. To. En knippe av mine elskede venner. Tre. Starten på noe større. Også kalt bedriftslogo. Fire. Dagens skotøy. Fem. Dagens genser. Seks. London, og alle de romantiske tankene rundt reisen som kommer.

Han, henne.

IMG_0530Untitled

– Nå har det faen meg regnet i minst et år. Han står naken og ser ut av vinduet. Det har regnet i mange dager nå, han ser på en måte ingen ende på det. Hun vet det snart vil gi seg, at det var et gløtt av sol for to dager siden. Hun vet han glemmer sånt, at han lar seg provosere av ting han ikke liker. Han liker ikke salat, selv om hun krydrer den med hvitløkspulver, han liker ikke dårlig vær eller høst eller å stå opp for tidlig. Han liker ikke trening eller fysiske utfordringer. Han liker ikke tidsfrister eller store sosiale sammenkomster. Hun elsker alt dette, og alt han hater elsker hun litt ekstra. Mest for å vise at alt er relativt, litt for å provosere.

Read More

«Jeg er en estetiker.»

UntitledA89178_31A.

Jeg spiser frokost på Stockfleths for første gang i mitt. Avisene sier de har byens beste iskaffe. Vi testet den en gang, den lignet mer en milkshake. Han elsket den, jeg ble litt kvalm. I dag bestilte jeg en yogurt m/müsli og sort, liten kaffe. Begge deler kommer på små skåler, jeg setter pris på sånt. Det står ikke hva servicet heter, jeg tipper det er Con Gusto. Con Gusto tåler hundrevis av grader og knuser nesten aldri. Jeg vurderte lenge å kjøpe det selv, bare for å kunne late som at jeg var på kafé hver morgen. Jeg endte opp med å kjøpe noen store, grønne krus på Indiska. Med skål til. Det er snart seks år siden, jeg har dem fremdeles. For to timer siden snek jeg meg opp i sengen for femte gang, før jeg klarte å gå. Nærhet er aldri så godt som på morgenen. Read More

But we did.

Skjermbilde 2013-08-28 kl. 11.40.07YouTube sitt forhåndsvisningsbildeScott Young

Kaffen i koppen du fikk av mormor har kraklert for to uker siden. Bokserne dine ligger henslengt på badet i fire dager før du enser dem og jeg har gitt faen i dem jeg også, for lenge siden. Det er noe sjarmerende med dem. Jeg studerer dem når jeg sitter på do, ser hvor slitte de har blitt, at strikken har blitt slappere, fargene blassere. Skjegget ditt er lengre enn noen gang. Jeg elsker det, du hater det, har det kun for min skyld og klager på det hver kveld. Det klør, sier du. Jeg forteller om ting som klør hos meg også, at man bare må la det være. Som med myggstikk, det går over, sier jeg. Du lager en ynkende lyd før du kysser meg med skjegget og viser at lidenskapen din er det eneste som ikke falmer hos deg. Drygolinmannen, det er det jeg kaller deg. Du må pleies hvert tiende år. I ti lange år er du lidenskaplig og lykkelig. Deretter faller du til grunne og tviler på alt du er og eier og har vært og vil være. Da vasker jeg alle bokserne dine, da klipper vi skjegget, kjøper nye kaffekopper på bruktmarkedet på Blå og du får lov til å barbere underlivet mitt.

Read More

Mingle on a monday.

Mingle on a mondayMingle on a monday

Den siste tiden har gjort meg smånervøs. Vi skrev en automatskrift forrige uke, mitt første ord var tvil. Hadde tvil hatt en farge ville den vært grå. Som morgentåken som legger seg på jordene utenfor barndomshjemmet i Kaupanger. Som asfalt og kjønnshår og sene høstkvelder. Det er det nye prosjektet vi har startet på som gir meg en bitter ettersmak av tvil. Vi skal finne oss selv, vise vårt individuelle visuelle uttrykk; hvor hjertet ligger. Frie tøyler og mye tid gjør meg ofte usikker. Det å kunne gjøre hva som helst, er ofte min største begrensning. Jeg blir konfrontert med min egen pasjon – hva vil jeg egentlig drive med her i livet? Jeg skriver lister, leser og titter på alt som inspirer meg og forsøker å lande et sted hvor jeg kan føle meg trygg, samtidig har muligheten til å utvikle meg. Forrige uke fikk jeg en mail av en leser som tvilte på sitt studievalg, for andre gang. Hun var redd for at hun aldri ville finne det hun ville drive med, om hun skulle velge trygt, høre på sin far, eller satse på lidenskap og drømmer. Jeg er jo alltid fan av sistnevnte, men det hender ofte at jeg tviler selv. Det var derfor godt å snakke med Edy Poppy forrige uke, min favorittforfatter. Hun sa det så fint:

– Vi er i en kultur hvor vi er veldig opptatt av å ‘få det til.’ Fallet er en viktig del av nettopp det. Man skal ikke være redd for å gjøre feil og tryne. Når man tryner finner man ofte noe på bakken, når man reiser seg igjen er man et helt annet sted. Dersom man ikke møter en krise eller en tvil, har man ikke gjort jobben. Ikke vær redd for å være dum, det er veldig nærme det geniale. Floppen har tungekyss med hverandre hele tiden, målet er å lande på den riktige siden.

Read More

Lemmelsen av sjalusi.

Du gjør meg lam
Klam
Stum
Hver gang jeg tenker tanken på å nevne navnet hennes i en samtale
Alle spørsmålene som spiser meg
Graver et svart hull av apatisk jævelskap
Etterlater meg monoton og misfornøyd
Heller sorg enn apati sa mamma
Jeg er enig

Det er vel sånn det blir når man vaser for lenge
Forsøker å få ting til å fungere
Forsøker og feiler
Forsøker nærmest å feile
Jeg tror det er redselen din, feigheten
Som trekker deg ned
Og meg med deg

Inn i din destruktive boble
En boble hvor du søker depresjon og straff
For hva enn du føler du har forårsaket
Sannheten er at du er snill som et lam, derfor feig
Ikke en kald jævel som sårer pikehjerter med vilje
Bare dum

Jeg forlanger sannhet
Lojalitet
At du er ærlig, fortrolig, står opp for dine valg
At du ser meg i øynene
Lesser faenskap inn i organene mine
Eller
Forteller meg at du vil ha meg
Lover meg stabilitet
Kjærlighet
Ærlighet

Jeg forlanger en plass alene
På tronen
I hjertet
i sinnet
i samvittigheten
i omtanken
i deg
i hele deg
og hele alt

Jeg sa
Jeg nekter å gråte over deg mer
Jeg fortjener mer
Du nikket
Sa du var ærlig
Usikker
Oppriktig
Dog usikker
På henne
På meg

Jeg ga deg to uker
Usikkerhet. Faenskap
Etter det nevnes navnet
En siste gang
Aldri mer
Meg alene
Med deg

 

Blanke ark for evig og alltid.

Blanke ark for evighetenBlanke ark for evigheten

Jeg har akkurat kjøpt meg ny Moleskin. Det er trolig min tolvte på to år. Like tykk, like clean og kvalitetsrik, og med like mange blanke ark som de forrige. Jeg skriver de som regel aldri helt ut. Etter en tid har planen om å holde den strukturert og ryddig, tapt for alle de rotete og kleine tegningene, listene og latterlige ideene som på mystisk vis sniker seg inn på annenhver side. Det er trolig underbevisstheten min som roter dem til, det er jo ingen hemmlighet at jeg elsker nye skrivebøker. Det å kunne åpne på første side, skrive navn og url med blokkbokstaver, skrive den første listen og den første overskriften med strek under. Til og med det første tankekartet er som regel symmetrisk og fint. Jeg tegner, skriver og løfter boken opp, legger hodet på skakket og ja, dette ser fint ut. Dette blir bra. Og så har jeg jobbet i noen uker, møter nye, frustrerende faser og forstår ikke hvor roen og strukturen forsvant hen. Jeg freaker ut, tegner et surt fjes over ideene som forkastes og før jeg vet ordet av det sitter jeg med nesen i en fersk bok. Økonomisk, nei, men en deilig følelse av frihet og endeløst med tid.

Read More

Myten om evig kjærlighet.

Skjermbilde 2013-07-09 kl. 10.54.55Skjermbilde 2013-07-03 kl. 18.15.07

Jeg har vært hodestups forelsket i minst ti gutter og sikkert fem jenter i løpet av mitt korte liv. Den første kjæresten min, som jeg ble nærmest tvangsgiftet med under en jonsokfeiring som treåring, var jeg med i ganske mange år. Han var vel strengt talt bestevennen min, vi var tross alt langt ifra fysiske. Likevel byttet jeg han ut mot en annen da vi begynte i andre klasse – en med kort, blondt hår og stor bajasfaktor. Mannen min (vi var jo tross alt gift) gråt og mente han ikke klarte å leve uten meg, men det måtte så være, tenkte jeg – jeg hadde tross alt funnet mannen i mitt liv; han som elsket Beckham like høyt som jeg gjorde. Det gikk ikke lange tiden før jeg byttet ut blondina, og etter den tid forelsket jeg meg bare i de som var eldre – de som hadde moped og røyket rullings.

Read More

Om berre livet var ei romantisk filmscene

UntitledWhirlwinds

Noen ganger lurer jeg på om valget vi tok var riktig; at jeg gikk fra deg i parken den morgenen. At du aldri løp etter meg som jeg håpet. At det aldri ble sagt noe mer. Vet du hva som er det verste med det her? Du svarte aldri. Så ned i gresset som så vidt hadde møtt sommeren. Vi kunne vært så bra. Jeg kysset deg i pannen, telte sekundene jeg holdt deg i hånden. Tolv, tretten, fjorten. Plutselig var jeg så langt unna at fingrene mistet deg og falt med gravitasjonen, sammen med resten av optimismen.Tårene kom ikke før jeg rundet hjørnet på kvartalet bare femti meter fra parken og allerede angret på at jeg ikke snudde meg og løp tilbake. Hvorfor jeg gikk bastant med hevet hodet og nektet, vet jeg ikke. Stoltheten, kanskje. Trolig den samme stoltheten du hadde da du aldri sa eller ga meg noe som ville fått meg til å endre mening. Du hadde ikke mer å komme med, var utmattet; det lyste av deg. Du var sliten, såret og skuffet over at livet og omstendigheten ikke hadde gjort det enklere for oss. At kjærligheten ikke var nok. Hvem sa at kjærligheten overvinner alt? Den samme som sa at timing er alt? Jeg har en høne å plukke med vedkommende. Jeg har hvert fall et spørsmål jeg ønsker svar på: Dersom kjærligheten overvinner alt, overvinner den også tiden?

Read More

Love and other drugs

UntitledChest Dips

Lukten fra huden din gir meg en trang til å skrive lange romantiske tekster hver gang vi skiller lag. Etter at jeg har latt nesen min sirkulere langs halsen din, kjent senene mot min egen hud og lagret lukten i arkivet over hva som gir livet mening. Kjønnet mitt er fremdeles ømt i flere timer etter at jeg har kommet hjem. Det hender at jeg sitter stille på en stol, klemmer hardt rundt min egen strupe og strammer musklene i underlivet. Du har en sånn effekt på meg; gjør meg nærmest grotesk og ekkel. Så ekkel at jeg selv lurer på om jeg har mistet forstanden og plutselig har byttet ut arbeidsambisjoner med sexlyst. Jeg tror du hadde blitt skremt dersom du hadde sett hvordan hjerner min jobber når vi er sammen. Tiden før og etter, også. Det sies at kjærlighet gjør blind, men kjærligheten du gir meg etterlater meg opplyst og nysgjerrig. Jeg lurer på hvordan det ender når en sterk dame og en vill elsker skal forsøke å opprettholde en viss stabilitet over tid. Kommer vi til å ta knekken på hverandre? Kommer lukten jeg lagrer; den svale blandingen av rus, vaskemiddel og kjønnslukt være det eneste jeg sitter igjen med, sammen med en skrivebordsmappe med erotiske tekster og et kjønn som blåner med skammen over at jeg lot meg selv falle for din skjønnhet og råskap?

Read More