Category Archives: Tekst

LØGNER

flower

Her jeg står og snitter roser, og skammer meg over alt jeg ikke har turt å si eller skrive, innser jeg det; jeg er feig. Jeg hadde ambisjoner om å gi ut en roman. Hobbyerotisk og romantisk. Kritikerne; VG, Dagbladet, de nasjonale tidsskriftene, hadde sammenlignet den med Fifty Shades of Grey. Jeg hadde blitt sykt skuffa, men satt pris på omtalen. Selv skulle jeg lest den høyt med en følelse blandet av stolthet og skam. Min mor hadde sett bort under mesteparten av høytlesningen, men smilt pent til kameraene etterpå. Et smil av typen ’dette er min datter, hun er forfatter og kunster.’ Jeg hadde kremtet høyt før de første ordene og tullet om at det var nok en bok om sex og kjærlighet. Ironisk distanse. Strategisk for å være den første som hadde sagt det.

Read More

dugg

Untitled

Ting smaker annerledes nå. Lydene er skarpere, sangene som beskrev kjærlighet; som fikk meg til å tenke på deg; som fikk meg til å skrive, plager meg. Selv om musikken går inn øregangen og blir en del av meg, føler jeg at budskapet er til noen andre. Jeg kan ikke elske sånn, ikke like feilfritt og rolig. Jeg vil heller ikke elske på den måten, jeg vil elske som oss. Som da sangene grep meg.

Ord og uttrykk uttales på en ny måte, øynene dine har ukjente blikk, håndtrykket ditt prøver ikke lenger å bevise noe. Fingertuppene dine kjenner kroppen min, nesen din er immun mot lukten, og når det gjelder kjønnet, har du sett og smakt det beste ved det også. De sier det er først i denne fasen man får se om kjærligheten overlever, eller om alt vi er, er instinktive dyr, avhengig av forelskelse og begjær.

_

Alt jeg har skrevet er fiksjon, bortsett fra det som er sant.

Great stories

BLKBLK

I dag sitter jeg på Liebling, på jakt etter de store fortellingene. Dere vet, de som har satt standarden for hvem vi er og hvordan vi lever. Vi snakker Amélie from Montmartre, Breakfast at Tiffanys, Sex and the City. Jeg er en av dem som så Amélie minst tjue ganger på ett år, og jeg levde praktisk talt som henne i de påfallende årene. Jeg drømte om pariserloff og sykkelturer, jeg samlet til og med på steiner. Etter hvert innså jeg at jeg levde på Amélies premisser, ikke mine egne. Jeg forlot min daværende kjæreste, gikk i dybden på meg selv og fant ut hva jeg ønsket og hva som gjorde meg lykkelig. For det er jo derfor vi ser disse klassikerne, det er derfor vi leser blogger? Ingrid sa det så fint på i en kommentar til Den selektive sannhet: «Det er lett når man sitter med tunge tanker og manglende håp for fremtiden å tenke at mange bloggere lever et drømmeliv (…) Jeg elsker bloggen din, kanskje aller mest fordi det er en flukt til noe litt uoppnåelig og «perfekt». Mennesker er strebere etter den uoppnåelige lykken. Det var dét jeg forstod en gang i 2011; at jeg ikke fant lykken ved å leve etter en film som for meg var helt perfekt. Man må gå i dybden på seg selv, man må bli sin egen lykkesmed.

Read More

Post

Nærheten han ga henne
Eksklusivitet, alene
Han begjærte
forførte
lovet
brøyt

Hun så dypt
i hans nærhet
avhengig av
hans avslag

hvis hun hadde gitt ham evigheten
isteden for å kreve den
hadde han valgt henne da?

Den selektive sannhet

piqueniquein glorious technicolor

Da jeg startet å blogge, en gang i 2009 (herregud, det er lenge siden), var jeg brutalt ærlig og tenkte at det ikke fantes mottakere for innholdet. Worldofmike ble opprettet i 2011, etter at jeg kom hjem fra en finn meg sjæl-reise til Bali, og selv om alt har forandret seg drastisk siden den gang, har jeg aldri forlatt universet. Jeg har vokst med det. For det er det det er – et bloggunivers, med en svært selektiv sannhet. Selv om jeg bestemmer selv hva som legges ut; hvordan følelsene formuleres og legges frem – er denne selektive sannheten langt ifra hvem og hva jeg egentlig er. Det er kanskje rart for dere å lese, dere som føler dere kjenner meg og mine innerste tanker, men det bør snakkes om. Jeg skal i nå gang med min Bachelor på Westerdals, og har valgt å forske nærmere på dette temaet. Mennesket som merkevare, en redigert sannhet og selektiv historiefortelling – hvor virkemidlene blir påvirkningen; valg av ord, bilder, setninger, kontekst og stemme utgjør det som fremstår som sannheten.

Read More

plettfritt.

UntitledUntitled

Det hele startet da jeg forelsket meg i en mann som var alt annet enn feilfri. Han behandlet meg som fyllerom for søvnløse netter, jeg kunne nesten lukte hans tidligere elskere da vi sov, men på mirakuløst vis falt jeg til ro med det hele. Vi snakket om det, han fortalte om alle han elsket med, jeg lyttet helt uten sjalusi eller misnøye. Det var frem til vi forstod hva vi var for hverandre og startet et omveltningen; å gå fra det som var til noe som kunne vare. Jeg kastet opp av lukten av ukjente fitter, han hatet min manglede kommunikasjon, men til slutt, etter nesten ett år med løgner og sjalusi, falt vi til ro i hverandres favn. Der har vi vært siden.

Det første halvannet året var alt annet enn dramatisk: Vi var stabile og forelsket. Vi elsket på toget, han fingret meg på trikken, vi sov som tvillinger i en trang livmor og alt vi snakket om var hvor høyt vi elsket hverandre. Deretter møtte vi det tradisjonsrike hverdagslivet og kjedelige vaner som ellers ville tatt livet av oss begge, av ren rastløshet. Det var fryktelig kjedelig, samtidig alt vi trengte. Vi lagde den samme maten, hadde obligatorisk sex i like mange minutter hver morgen og kveld, han kysset meg før arbeidet, jeg handlet varer og vasket hjemmet, vi så på TV og ingen av oss husket smaken av alkohol. Vi var lykkelige.

Jeg har ikke ofret en destruktiv tanke til det vi har skapt, helt frem til jeg i forrige uke, etter nok et sammenbrudd som resultat av for mye arbeid, hadde en ensom date med Sex and the City. De seks sesongene som ikke bare har definert hvem jeg ønsker å være som forfatter, men som også har fungert som psykolog og leveregler i en årrekke. Jeg så tre og en halv sesong, før jeg la meg i fosterstilling under episoden som omhandlet Carries misnøye og rastløshet i hennes daværende perfekte forhold. Hun var elsket av Aden; en mann aldeles perfekt mann. Hun var ikke vant til den slags, savnet den eksplosive faenskapen hun hatet i sitt forrige forhold. Brått gikk det opp for meg: Vi var blitt vanedyrene vi hadde fryktet, jeg forstod hvorfor skrivesperren hadde vart i over et år og jeg kunne endelig sette fingeren på den ørlille uroen som hadde ligget midt i magen i noen måneder: Vi var for lykkelige, vi hadde glemt hvorfor vi falt for hverandre. Vi hadde glemt styggedommen. Jeg satt meg opp, ringte han og sa: ‘Jeg hater deg når du gråter. Du er stygg når du kommer.’ Det ble stille i den andre enden, jeg ble redd vi hadde mistet det vi hadde. Jeg kunne høre han tenke frem en riktig formulering, før han lo forsiktig og endelig ga meg det jeg savnet: ‘Jeg hater når snakker pent til meg, jeg er så forjævlig lei av at du aldri klager, og nå kommer jeg over for å knulle deg til gråter, di jævla bitch.’

_

Alt jeg har skrevet er fiksjon, bortsett fra det som er sant | Bildene er linket
_

lovers

LUNDLUNDLUNDLUND Read More

Oppdrag: Bli en livsnyter!

Lets talk about KINFOLKHURRA FOR FREDAG

Nathan Williams og resten av KINFOLK-redaksjonen treffer meg midt i hjerterota. Markér mine ord: Jeg har aldri lest et magasin, med alle dets tegn, punkter og prikker, fra perm til perm før – men dette magasinet er et kunstverk! Ja, det visuelle er vakkert og harmonisk, men jeg snakker om innholdet; den røde tråden, dramaturgien, mangfoldet av intervjuobjekter, måten de bryter det tunge med det lette – og sist, men ikke minst: temaet, mine venner. Jeg kjøpte magasinet da jeg var i London, las det først forrige søndag – etter at jeg hadde vasket klær, tent stearinlys og kokt kakao – aldri på lang lang tid har jeg kjent meg så tilfreds. Og det var jo akkurat det magasinet handlet om: Vi må ta tilbake helga!

Read More

Henne.

a long time agountitled

Hun er så stygg når hun sover.
Så bastant på sine tradisjoner,
A4, avhengig av sine vaner.
Aldri elsker jeg henne så høyt om når
hun banner og viser det stygge:
Hennes grimme grimaser, rynkene som
trenger seg frem mellom øyebrynene mens vi knuller.
Hun er vakker når hun er stygg, stygg når hun gjør seg vakker.
Stygg når hun hvisker og er feig;
når hun sier hun elsker meg med en forsiktig tone.
Hun burde skrike det høyt som et barn, som et udyr.
Det er det hun er for meg.
Et udyr
med ekte problemer og en kropp
som sier hun har levd, men likevel tatt vare på.
Stram, med ørsmå strekkmerker langs brystene.
En mage som nesten har gitt opp den evige
krangelen mellom alkoholkonsum og trening.
Lår som kan bære henne til toppen av verden,
som likevel tvinger henne ned i de dypeste hull.
Hun elsker jeg,
jenta som ikke elsker seg selv, men i gjengjeld
gir meg alt av hennes kjærleik og alt av hennes styggedom.
Hun er så stygg når hun sover, og hun sover åtte timer hver natt.

_

Foto: Espen Bøg

Han.

Mannen.

Så sart når du sover
Så ærlig når du ler
Så sår når du gråter
Så oppriktig når du prater
Så lidenskapelig når vi knuller
Så kommuniserende uten ord
Så håpløs når du er håpløs
Så vanskelig når du er sint
Så feig når du er redd
Så vakker når myser
Så dyp når du ser
Så tilstede når du lytter
Så kritisk på ukjente veier
Så fordomsfull
Så jævla
god
og
riktig
for
meg