Category Archives: Mandagsbarn

"Tiden den stannar när vi rör vid varandra"

UntitledUntitled
Mandag og ny uke og sortering og reflektering; Etter dype samtaler med sjarmerende menn med bart og lange fortellinger om debutering, gjenforening med gamle, ukjente, kvinnelige flammer og evigvarende og latterlige middager med menn som stadig tar pusten fra meg, har jeg trukket frem følgende hypotese; den uforløste kjærligheten er den største.

Er det ikke alltid sånn da? At man stadig drømmer og fantaserer om ting som så vidt har sneket seg under overflaten, den kjemien man har i starten som aldri forsvinner i følelsesløs sex eller ubehagelig jeg har så lyst på deg samtaler? For lar man ting ligge å boble, unngår konfronteringer, er det vel ingenting som kan komme i veien for at fantasien og drømmen bare fortsetter? Klisjeen «man vil ha det man ikke kan få» er ubekvemt sann noen ganger. Burde kanskje mennesket lære seg å pleie den uforløste kjærligheten, fremfor å hele tiden ønske å oppfylle fantasien, for så å se den visne, drukne, fade ut i brukte leopardstrømper og vage minner om svette netter og det som var og skulle vare, men som forsvant?

Read More

"Jag blev ett måndagsbarn"

IMG_1445IMG_1511
Når mandagen kommer reflekterer jeg. Som om uttrykk og inntrykk og avtrykk skal sorteres, kanskje plasseres i tilfeldige, ofte seksuelle tekster. Som om jeg ønsker å aldri gi slipp på sommerfuglene som kom forbi, heller ei frustrasjoner og irritasjoner; alt er et redskap i en kreativ verden. Nok en gang havner menn og kropp og arkitektur og latter i den viktigste esken, men hvor forsvinner resten? Tidligere i sommer ble jeg kjent med en merkelig og i overkant fin fyr; Kai, og han har fått meg til å omfavne det som også kan virke skummelt og negativt, med åpne armer; se ting med nye øyner. For hvem har egentlig bestemt at det som er inspirerende er inspirerende, og det som ikke er det ikke er det?

Read More

Post Navigation