Category Archives: Inspirasjon

Machines

Untitled

Meg og min venninne Maja snakker og ler stadig av hvor ekstremt kravstore vi ovenfor oss selv. Samtalen konkluderes uansett med at vi er helt fantastiske, fucking machines. Likevel, nå og da, ringer jeg hun eller hun meg og vi innkaller til krisemøter fordi maskineriet svikter og råd trengs. Helst brennkvikt. For det er nemlig sånn, at selv om man er motivert, gira, priviligert og stolt av både jobb, helse og sivilstatus, så er det et helvete å få alt til å gå rundt noen ganger. Kort sagt er dette noen av kravene vi setter:

Read More

Foreign Countries

Gris..

Første gangen jeg hadde en lang samtale med Daniel, forstod jeg at han var ganske bereist. Du vet, det er fint å kunne fortelle om alle landene man har besøkt. Jeg snakket mest om hvor jeg ville dra og han fulgte ofte opp med ‘ja, der er det nydelig.’ Han hadde selvsagt vært der. Da jeg var ung dro vi mest til varmere strøk. Eller, uten pynting: På charterferier. Som for all del var helt perfekt og deilig. Jeg mener, jeg startet 2014 i Gran Canaria (selvsagt med ironisk distanse). Sommeren i år skal vi reise. Til et sted hvor verken jeg eller Daniel har vært før. Vi tenker USA, eller Thailand (han har vært der tusen ganger) eller Island eller togferie i Europa eller sykkelferie i Frankrike. Og vi klarer ikke bestemme oss. Derfor; det er trolig mange av dere som har reist masse. Har dere tips? Vær snill å fortell meg om din beste ferie. Jeg trenger et eventyr.

The first time I had a long conversation with Daniel, I understood that he had traveled a lot. You know, it’s nice to be able to talk about all the countries you’ve visited. I dreamt more, talked mostly about where I wanted to go and he often said ‘yes, that place is wonderful.’ He had of course been there. When I was young, we traveled to the sun. Or, to be brutally honest: On charter vacations (which is very typical Norwegians). As all means, it was absolutely perfect and I loved it. I mean, I started 2014 at the Canary Island (with ironic distance, obviously). This summer we we are looking for adventures. We want to go to a place where neither I nor Daniel has been before. Thinking the US or Thailand (he has been there a thousand times) or Iceland or Interail in Europe or a cycling holiday in France. We can not decide. Therefore—there are probably many of you who have traveled a lot. Do you have any tips? Please tell me about your best vacation ever. I need an adventure.

Art Direction

Schulfest 1/3Magic in his hands

I år som året før og året før der igjen får jeg mail, sms og kommentarer fra frustrerte, nysgjerrige og usikre mennesker som vurderer å søke Art Direction eller noe annet på Westerdals. For de som ikke vet dette, tok jeg en bachelor der som jeg mottok i Juni 2014. For å slippe å svare alle og enhver tar vi det like greit i et aldri så lite blogginnlegg, dere. Først av alt en liten forklaring:

Som Art Director evener du å utvikle ideer i alle mulige kanaler. Du blir ekspert på å fortelle en historie, og nå finne riktig retning for historien, deretter gjøre de rette visuelle og strategiske valgene for å fortelle den. Etter endt studie kan du jobbe med alt fra reklame til filmregi, grafisk design eller fotografi — og du vil alltid evne å formidle. Det er en svært viktig rolle, likevel ganske defus. I arbeidslivet blir man omtalt som kreatør eller enda enklere; en potet. Du kan brukes til så mangt. Derfor: Er du usikker på hvilken linje du skal velge; liker du grafisk design, å skrive, å ta bilder, å filme og kanskje til og med å dekorere spennende lokaler— gå for Art Direction. Dette er en perfekt linje for deg som ønsker å gjøre alt, eller om du er på jakt etter din egen kreative retning og vil bruke tre år på utforske og eksperimentere i alle mulige felt. Til og med kunst.

Som student ved Westerdals blir du god til å stå på egne bein. Selv om skolen har stor status i arbeidslivet, er det ikke dermed sagt at du får deg jobb. Man må jobbe for å oppnå resultater, spesielt på en skole som Westerdals, hvor dine medstudenter blir dine konkurrenter og kollegaer i fremtiden. Det er veldig mye selvstendig arbeid, med en fin mengde oppfølging.

Å søke på Westerdals er enklere enn folk tror. Det aller viktigste er å ha det gøy med opptaksprøvene! Dersom du skal søke Art Direction vil jeg oppfordre deg til å vise mangfold. Løs oppgavene på ulike måter, hvor du fokuserer på idé og historiefortelling i alle. Ideen er absolutt det viktigste og det er ikke et krav om kunnskap i Adobepakken eller god tekninsk utførelse. Ryktene sier at én leverte oppgavene skissert på dasspapir for noen år siden.

Etter studietiden har du kanskje oppdaget din retning og fått en kreativ kjæreste (som meg) og hatt tidenes kreative tre år, med mange inspirerende og ambisiøse medstudenter. Men sørg for å jobb, bruk tiden din på å bygge en portefølge og ha gjerne spennende prosjekter på si.

Håper dette var til hjelp! Lykke til. 

 In other words: Talking about Art Direction and the hard choices one have to make when growing up. 

Work Hard

B/WB/W

Det er vanskelig å si hvorvidt det man oppnår her i livet er basert på flaks. Det sies at flaks er noe som er knyttet til årsaker som er ukjent for oss — det virker nesten ulogisk at det skjer. Å innrømme ens egen suksess har vel derfor ganske lite med det å gjøre, eller? Jeg mener, man kommer langt med flaks, men lengre med hardt arbeid. Jeg tror det handler om pasjon, dedikasjon og riktig timing. Dersom man legger sjelen i arbeidet, er det ganske logisk å oppnå en viss suksess. Jeg har alltid vært målrettet og fokusert, og når jeg fikk jobben i Anti ble jeg selvsagt utrolig glad, men det var ikke ulogisk. Jeg har lært et par ting gjennom tiden, som jeg ønsker å dele med dere.

Vi kan kalle det Mikes nøkler til suksess.

  • Tenk nøye på hva du drømmer om. Er det dine drømmer eller tilhører det en livsstil du finner tiltrekkende? Forsøk å få tak i ditt indre (selv om det høres fryktelig pompøst ut). Hva er det du brenner for?
  • Skriv ned ditt aller største mål. Ingen er for store. President i USA? Skriv det ned.
  • Skriv også ned delmål, gjerne med tidsbegrensning. I løpet av 2015 skal jeg..
  • Gjør research. Hvordan kan du oppnå dette, hvilken vei er mest tilgjenglig, hvilken vei er mest givende? Hvilken vei kan resultere i at du også lærer underveis?
  • Grip enhver mulighet.
  • Gjør ubehagelige ting: Snakk med folk du ikke kjenner, skap kontakter, fortell andre hva du drømmer (helst med hodet høyt hevet).
  • Fortell deg selv at alt er oppnåelig. Ingen drømmer er for store! Du må tro det selv.
  • Analyser fremdriften når du har møtt en eventuell deadline. Må du endre noe?
  • Ikke se ned på nederlag og skuffelser. Aksepter og lær.
  • Vær uredd og jobb hardt.

Og for å avslutte det hele kan jeg dele de to setningene som har hatt alt å si for meg:

Fake it, until you make it. Hold hodet høyt, vær rak i ryggen og dersom du kommer inn i situasjoner der du føler deg usikker (på deg selv og din kompetanse)—lat som. Bare sånn kan du overtale andre til at du er klar for alt, og enda viktigere—du overtaler deg selv. Du tvinger deg selv til å gjøre ting du egentlig ikke kan, som er den aller beste måten å lære på.

Let’s pretend it’s good. Det er egentlig ikke mitt eget, det var min intern som fortalte meg at han alltid hadde levd etter dette. Han fikk fast stilling i magasinet i etterkant. Det viser seg nemlig, at selv om man ikke alltid er fornøyd med det man leverer, så er det ofte mer enn godt nok så lenge det leveres med stolthet og en overtalelse.

Og når målet er oppnådd, jobben er nailet og du er godt på vei, er det viktig å gi enselv en klapp på skulderen. Sett pris alt du oppnår, gi deg selv tid til å feiere selv de små seiere og vær stolt! Og derfra gjelder helt andre regler. Men de kan vi ta for oss siden.

Lykke til og hang in there.

In other words: If you want to succeed in life: Work hard, stay focused, believe in yourself, learn from your mistakes, and be God damn proud for every little success you have!

To sloppy handwriters

handwirintitngalpha

Er det én ting som har tatt bloggverdenen med storm det siste året, så er det håndskrevne titler og overskrifter. Problemet har dog vært at alle har lastet ned samme font på dafont.com eller andre offentlige (og gratis) sider — det som skulle bli personlig, ble bare nok en håndskrift. Som fortalt tidligere har jeg fått min egen håndskrift gjort om til vektor (vist ovenfor) og jeg vil gjerne gi en heldig vinner den samme muligheten. Alt du trenger å gjøre er å poste et bilde av noe du har skrevet på Instagram med #wordsbyhand (alt fra en liten setning til hele alfabetet) eller sende det til mike@worldofmike.no. Skriftene skal deretter analyseres av meg og en typograf, i samarbeid med Samsung, hvor vi til slutt trekker en heldig vinner som får tilsendt sin egen håndskrift. Skriften kan personliggjøre alt fra blogginnlegg til brev og bryllupskort.

Lykke til — put it in writing! 

_

In other words: If there is one thing that has been popular in the world of blogging the past year, it’s handwritten titles and headlines. The problem has however been that everyone seems to have downloaded the same font at dafont.com or some other public (and free) pages — what could’ve been personal, became just another handwriting. As I’ve told you earlier, I got my own handwriting converted to vector (shown above) and I would like to give one of you the same opportunity. All you need to do is to post a picture of something you’ve written on Instagram with #wordsbyhand (anything from a small sentence to the entire alphabet) or send it to mike@worldofmike.no. The writings shall then be analyzed by me and a typographer, in cooperation with Samsung, where we finally draw one lucky winner who will receive his or hers own handwriting. The type can personalize everything from blog posts to letters and wedding cards.

Good luck — put it in writing!

This post is sponsored by Samsung

Write it down, make it happen

writingDear future self

For noen uker siden ble jeg kontaktet av Samsung, de introduserte meg med deres nye flaggskip Galaxy Note 4 og spurte pent om jeg ville teste den og komme med en mening om den kunne være med å redde håndskriften. Det var starten på en meget interessant diskusjon og satt i gang en rekke tanker hos meg: Hvor ble det av pennen og papiret? Er digitaliseringen virkelig i ferd med å ta over? Kan en teknologisk enhet være redningen for en generasjon som nå nesten aldri skriver for hånd, og er den i tilfelle en verdig erstatter?

Da jeg gikk på videregående og stadig måtte ha prøver, oppdaget jeg viktigheten av å det å faktisk notere med penn på papir (nå kalt the old fashion way). Jeg husket ting bedre da. Det hendte jeg typet på maskin, men det hadde aldri samme effekt. Boken Write it down, make it happen (Henriette Anne Klauser, 2001) forteller at det å faktisk skrive med penn og papir sender et signal til en del i hjernen vår som ber oss om å følge med: Wake up! Pay Attention! Don’t miss this deal! Akkurat derfor har mennesker som skriver ned målene sine, større sannsynlighet for å nå dem, enn de som ikke gjør det. Det er faktisk mye postivit ved håndskriften (selv om det anses som tungvint): Det å forme bokstaver og sette de sammen, isteden for å bare velge ut bokstaver på et tastatur, krever mer av oss (vi følger mer med) og det kan trigge til kreativitet og skaperglede. Derfor—da min lillesøster fortalte meg at de kunne bruke iPad, Mac og iPhones på skolen, ble jeg veldig overrasket og bekymret. Digitaliseringen er effektiv og oftest positiv, men hva om den begrenser oss og vår egen utvikling?

Jeg sa umiddelbart ja til å teste telefonen, hvor pennen som følger med er selve magien, men mye sier meg at den ikke kommer til å endre kjærligheten min til notatbøker og de utellige listene jeg til stadighet skriver—men kan den være en hjelper i digitaliseringen— i en hverdag hvor great love letter from great men er erstattet med xoxo og hey, bb hva skjer? Trolig. Det handler jo å omfavne utviklingen, samtidig tviholde på menneskets nevne til å gjøre ting selv. Hvis ting er effektivt, men samtidig gjør at vi kan beholde håndskriften—hvorfor ikke? For håndskriften er fremdeles vakker og personlig, og akkurat nå er min inne hos Samsung hvor de gjør den om til vektor (stas!), men det skal vi snakke mer om siden. I mellomtiden kan du skrive jo skrive en liste. Aller helst for hånd.

_

Dette innlegget er sponset av Samsung.

Capricious wrapping

Jul Stefan pap 1Untitled-12

I dropped by the blog 2athome earlier today and found this extremely inspiring. What I love about Christmas gifts is the joy of wrapping them—to find a specific visual theme for every year.  These green and capricious colors from Stefan Papir has a certain calmness and environmental feeling to it, and the styling is wonderful as well. Pictures taken by Bjørn Johan Stenersen.

_

Good wrapping.

De-stress

Untitled
Skjermbilde 2014-12-14 kl. 14.25.43

This year I’ve said «oh, well, I’m a little stressed out» a few more times than I’d like to. It seems like everyone is admiring stress these days — to be stressed can only mean one thing: You have so much on your agenda, what an interesting life you must have! Understand this: A little stress can’t hurt nobody (said in the tone of Beyonce), but really — stressful days ain’t romantic at all. I mean: A new pimple every morning, heart pumping way faster than it should (even when you’re asleep), the lack of concentration (having too much to do, often leaves us doing nothing), shivers and anxiety. Does this sound familiar? Do you ever find yourself checking your emails underneath the table when you’re out on dinners? Or when you’re watching a movie you’ve wanted to see for quite some time? Well, then you’re at the same place as I was a few months ago. I could simply not stop working, or think about work or even talk about my job. My friends found it pretty annoying and my lack of sleep left me no other choice than to de-stress, step by step.

Read More

Preparing for Christmas

air of summer

I’m obsessed by Christmas. Actually I’m obsessed by December in general—preparing for Christmas is just as wonderful as the holiday it self. I have a few traditions/must haves to get into the slow and romantic christmas mood. The list is as follows:

Read More

Current Obsessions

currentobsession

Som vanlig aner jeg ikke hva jeg skal svare når min mor spør meg om hva jeg ønsker meg til jul. Er det sånn at jeg, som tjuefireåring, har alt jeg ønsker meg? Neppe. Jeg svarer som pappa da jeg var barn: Snille barn! Sannheten er at det materialistiske ikke appellerer som før, det er følelsen av å ha tid til å handle som er god; det å tusle rundt i ukjente byer på måfå og bruke penger jeg selv har spart. Heldigvis skal jeg og min kjære feire nyttår i vakreste København, da finner jeg trolig ting jeg ikke visste jeg ønsket meg. Likevel har jeg besettelser som kommer å går, men er det virkelig et grunnlag for et ønske? I så tilfelle ønsker jeg meg sorte slengbukser, bøker satt i Scandinavisk Design, ny tattovering (på fingrene) og generelt everything black. Men blir også glad for en liten potteplante og mykje kjærleik.

_

In other words: As usual I have no idea what to answer when my mom asks me what I want for Christmas. Have I, at the age of twenty four, everything I want? Hardly. I tell her what my dad told me when I was a child: Kind children! The truth is that materials don’t appeal to me like before—it’s the feeling of actually having time to buy stuff that I like: Strolling around in unfamiliar cities and spend I’ve saved myself. Fortunately I’m celebrating New Years in beautiful Copenhagen with my hubby! There I’ll probably find things I did not know I wanted. Despite that, I sure have current obsessions that comes to goes, but is it really enough for a wish? In that case, I want black pants, books set in Scandinavian Design, a new tattoo (on my fingers) and generally everything black. But then again — I’ll be happy for to get a small plant and lots of love as well.