Category Archives: Hverdagsmagi

Shut it

_MG_9686_MG_9691

Og sånn går no dagan. I går fikk jeg kjeft av en av mine nærmeste venninner fordi jeg har blitt en person som alltid snakker om jobben min. Vel, for å være ærlig — livet mitt er ikke så mye mer enn jobb for tiden. Heldigvis kan fine jenter få en tilbake på jorda når det trengs, for å snakke om kjærester eller andre syssler. I morgen drar vi til Bergen for den offisielle lanseringen av A New Type of Imprint Volume Two. Jeg gleder meg som et barn. Håper livet er godt på dine kanter.

In other words: And so it goes. Yesterday one of my closest friends told me to shut up about my job for a second, which made me realize I’ve become one of those who can’t talk about anything else. Well, to be honest—currently my job is my life. Fortunately, good girlfriends forces me back to planet Earth, to talk about boyfriends or other wonders. Tomorrow we’ll go to Bergen for the official launch of A New Type of Imprint Volume Two. Exciting! Hope life treats you well. 

A Second Lover

P3010311_1VOLUME TWO

Puh! A New Type of Imprint Volume Two «Conversations on Creativity and a Study of Time» lanseres veldig veldig snart. For å være mer presis: Offisiell lansering holdes i Bergen 5. mars, etterfulgt av butikkslipp og Oslolansering 10.mars. Resten av verden har lansering 20. mars. Trykkprossessen har vært den mest hektiske i mitt liv, man skulle tro det gikk bedre andre gangen, men akk. Det er store forventningen til en etterfølger, den vanskelige nummer to som de også kalles. Jeg har vært nervøs, men nå er jeg veldig trygg på at utgaven er bedre enn førstefødte og jeg gleder meg vanvittig til den sendes verden over. For de som ønsker en titt før alle andre: alle som forhåndsbestillinger magasinet får det i posten om en drøy uke.

In other words: Puh! A New Type of Imprint Volume Two «Conversations on Creativity and a Study of Time» is launching very very soon. To be more precise: official launch in Bergen March 5th, followed by store release and Oslo Launch March 10th. In the rest of the world it launches March 20th. The printing has been too hectic, you’d think it would be better the second time, but nah. There are great expectations for a successor, the tricky number two if you prefer that term. I’ve been nervous, but now I am very confident that this issue is even better than the firstborn and I’m really looking forward to ship it worldwide. To those who want a peek before everyone else: anyone who pre-orders the magazine get it in the mail in a week from now.

The Stories Continues

IMPRINT

Møtte dere noen spesielle utfordringer med den første utgaven som har ført til at dere har tatt andre valg under produksjonen av vol. 2?
– Ja absolutt, og den aller største utfordringen har vært frakt og distribusjon. Det er utfordrende at Norge ikke er medlem av EU når det kommer til dette – søknadsprosessene for å sende en stor pakke til England er for eksempel enorm. Dessuten er prisene høyere her, noe som gjør det vanskelig å holde magasinet konkurransedyktig i utlandet. Vi har lært mye og funnet gode løsninger som forhåpentligvis vil gjøre at prosessen går bedre denne gangen. Ellers har vi fortsatt som før, det har jo gått ganske bra.

Magasinets andre kapittel har ny tematikk og designer for hver utgave, og denne gangen er det Henrik Wold Kraglund fra Neue Design og Oscar Grønner som har ansvaret for del to og selve omslaget. Solheim påpeker at selv om det er svært utfordrende for en redaktør å gi fra seg et så stort ansvar til utenforstående, er dette et valg som ble tatt helt fra starten av.

– Vi vil at magasinet skal støtte norsk kreativitet, og vi vil skape en positiv bevegelse hvor bransjen jobber sammen mot et felles mål. For å vise dette mangfoldet må vi tørre å gi rom til andre designere også, selv om Anti huser mange av landets beste designere. Tanken er at også enkeltstående, gjerne helt uetablerte designere, skal få designe kapittelet og at det ikke alltid er et studio som står bak. Neue ble valgt på grunn av den abstrakte tematikken, som trengte en smart, god og spennende tolkning og løsning. De er gode på sånt. Neue er en fin gjeng med designere, og lysten de hadde til å bidra gjorde valget veldig enkelt. Jeg elsker tanken på at hvert eneste nummer blir et unikt kunstverk og at designerne får frie tøyler – sånt gir jo også ofte gode resultater. Det styres av lidenskapen.

Grafill.no gjorde et intervju med oss i forrige uke. Du kan lese hele intervjuet her. 
In other words: Grafill.no did an interview with me about A New Type of Imprint and the soon to be launched Volume Two.
Read it here (translation needed).

Have a good one!

Office Routines

justinblogreadersurvey2

Jeg tusler de få hundre meterne til kontoret én time før arbeidsdagen starter. Det er noe med roen om morgenen. Anti holder til på Vulkan hvor vi har et stort, moderne, åpent kontorlandskap som kan bli nokså bråkete midt på dagen (Kenneth kaller meg en søtti år gammel dame, but still). Det lukter kaffe, tre prosjektledere planlegger dagen og jeg leser mailer, forsøker å få oversikt over dagens gjøremål og deligerer arbeidsoppgaver til resten av redaksjonen. Er jeg heldig rekker jeg å lese en artikkel i et helt annet magasin, før lokalet sakte, men sikkert fylles av trøtte kreatører. Her er en fun fact til deg: Vi får levert kaffe fra Solberg&Hansen som sier at de leverer like mye kaffe til Anti som til en vanlig kaffebar i byen. Det er aldri et minutt i døgnet der kokeren ikke står og durer. Dagen fortsetter i sitt eget tempo. Denne fasen er den mest rolige, det er stille før stormen, vi har senket skuldrene siden levering og forsøker å utnytte roen så lenge den varer. Om en uke lanseres Volume Two, to uker etter det starter en ny produksjonsrunde og andre rutiner iverksettes for å klare å komme i mål.  I dag skal vi workshoppe, la drømmene vandre til de aller høyeste mål og notere mulige måter å dem på, på gule lapper og henge de over hele redaksjonsområdet. På den måten er disse rolige dagene kanskje de beste: Ambisjonene vokser, magen kribler av tanken av alt vi kan oppnå, dersom vi er tålmodige og tar riktige valg hele veien. Men først, en kopp kaffe. God morgen.

In other words: I arrive at the office one hour before the workday starts. There is something about the calmness in the morning. Anti is located at Vulkan, Oslo, where we have a large, modern, open plan offices which can be rather noisy during the day (Kenneth calls me a seventy year old lady, but still). It smells like coffee, three project managers plan their day and I read emails, trying to get an overview of today’s tasks and delegate to-do’s to the rest of the editorial staff. If I’m lucky I get a five minute read in a different magazine, before the office slowly gets filled with tired creators. Here’s a fun fact for you: We get coffee from Solberg & Hansen, and they say that Anti orders just as much coffee as any ordinary coffee shop in town. There is never a minute a day where the boiler is not humming. The day continues at its own pace. This phase is the most tranquil, the calm before the storm, we’ve lowered our shoulders since deadline and attempting to exploit this feeling while it lasts. In about a week we launch Volume Two, followed by a new production phase and other routines that are implemented to be able to get everything done. Today we are having a workshop, where dreams wanders to the highest goals and we write possible ways to get them on yellow sticky notes. These quiet days are perhaps the best: Ambitions grows, our stomach tingles of the thought of everything we can achieve if we are patient and make the right choices every step of the way. But first, a cup of coffee. Good morning

Photography by Cereal Magazine

A Glimpse of Spring

Fransk BazarNude

I helga våknet Grünerløkka til live. Jeg hørte barn spille basket lenge før jeg vurderte å stå opp, hele Oslo lekte stolleken fra elleve og var man heldig, fikk man skivst seg sammen med en venninne på et av de mindre populære stedene. Folk drakk øl i solsteken, klesvasken ble hengt utendørs for første gang i år og sveiet i den kalde vinterlufte som også i år kommer til å lure folk. Vi har forlatt hiet. Endelig. Selvom det snødde igjen i dag, var det ingen som rynket på nesen—man kan leve lenge på en helg som denne. Jeg sov lenge, spiste bacon til frokost, drakk kaffe på kafé (etter en times jakt etter ledig sitteplass), slappet av og vært både venninne og kjæreste. Sistnevnte avsluttet helgen på skikkelig vis, med en middag på Delicatessen. En perfekt teaser om hva som venter i månedene som kommer. Andre fine ting: Om fire dager kommer magasinet fra trykkeriet.

In other words: Grünerløkka, Oslo’s most trendy area, finally rose from the dead this weekend.  I heard children playing at the basketball court long before I considered to start the day, everyone was hunting like maniacs for a vacant chair at the cafes, one was lucky if you got a spot at one of the less popular places. People shared pint’s in the sun and the laundry was hung outdoors for the first time this year—in the crispy winter air, that people traditionally had forget about. We have officially left the den. Although it snowed again today, nobody seemed to care—a glimpse of spring can last for a long time. What a weekend. I stayed in bed for hours, ate bacon for breakfast, drank coffee at the cafe (after an hour of scouting), relaxed and was both a friend and a lover. The latter ended the weekend honorably, with a dinner at Delicatessen. A perfect teaser of what awaits the coming months. Other wonders: Volume Two will arrive at the office in four days.

Recovery

MonocromeMonocromeMonocromeMonocrome

Etter tretten timer søvn, føler jeg meg endelig levende igjen. Jeg elsker deadlinepresset, men det er hardt. Både for kropp og sjel. Like etter fire i går skålet redaksjonen velfortjent med en øl, og på sekundet kom forkjølelsen jeg har fortrengt i snart tre uker. Kroppen er heldigvis fantastisk sånn—jeg blir aldri syk før jeg kan bli det. Og litt etterlengtet søvn fikset det hele. I dag skal jeg endelig være en god kjæreste igjen, utstillinger, middag og vin med min kjære venter. Der etter er det påtide å bli en god venninne igjen. Jeg elsker jobben min, men arbeidstidene går ut over alle rundt meg. Det blir fint med to uker payback time, før neste periode begynner. Puh! Håper alle får en fin Valentines. Gjør noe fint, a! Og du — ikke glem at du får 15% på DW klokkene ved å bruke koden worldofmike. God helg!

After thirteen hours of sleep, I finally feel alive again. I love the pressure that comes with a deadline, but damn, it’s hard. Both for body and soul. Shortly after four o’clock yesterday, the editorial staff drank a well deserved beer together. The very same second I felt a cold coming, the very same I have supplanted for almost three weeks now. Fortunately some sleep fixed it all. Today I’ll finally be able to be a good girlfriend again. Exhibitions, dinner and wine awaits with my beloved and so very patient boyfriend. The two next weeks will be dedicated to him and my girls. I love my job, but the late working hours sure affects everyone around me as well. Time to take care of my loved once, before the next issue is up. Phew. Hope everyone gets a wonderful Valentines. Do something nice, will you? And Hi!—don’t forget that you’ll get a 15% discount on the DW watches by using the code worldofmike. Good weekend!

Wearing: HM Knit | Monki Pants | YSL Purse | Daniel Wellington Watch 

Sunday Morning

Sunday Morning

I dag skinner solen. Jeg våget et lettere skotøy, tross minusgrader og is på bakken. Det er noe med solfylte fasader—jeg blir alltid lurt til å tro at våren endelig har kommet. Søndagen startet ellers som en vanlig søndag: presskannekaffe, en skål yogurt og litt lesestoff. Apropos: Dersom du ikke har tittet i Nytt Rom enda, er det høyst anbefalt. Nå er jeg tilbake på kontoret, for å tilbringe denne solfylte søndagen innendørs. Deadline. Noen ganger lurer jeg på hva i huleste jeg gjør med livet mitt. Nyt solen litt for meg også da.

In other words: The Sun is shining today. I dared to wear some loafers, despite freezing temperatures and ice on the ground. I guess it’s the sunny buildings—they always seems to trick me into thinking that spring finally has arrived. Otherwise, this Sunday started as a regular one: a cup of much needed coffee, a bowl of yogurt and some reading material. If you haven’t checked out Nytt Rom yet, it is highly recommended. Now I’m back at the office, to spend this lovely Sunday indoors. Deadline. Sometimes I wonder what the hell I’m doing with my life.

Dear Daniel

DWDWDW

Riktig god fredag! Siden sist har jeg inngått samarbeid med deilige Daniel Wellington. Klokkene har en historie som startet på en reise rundt jordkloden. Grunnleggeren, Filip Tysander, traff nemling en fascinerende gjentlemanpå denne reisen, som var riktig så elegant, samtidig avslappet og ujålete. Han var alltid perfekt antrukket og kombinerte armbåndsurene sine med gamle, slitte NATO-remmer. Herrens navn? Daniel Wellington, selvsagt. Nå er klokkene kjent verden over for sitt enkle design og følelsen av tidløshet. En absolutt klassiker.

For å feire både samarbeidet og helgen, ville DW gi mine lesere 15% på deres klokker. Fint!
Bare bruk koden worldofmike like før du betaler.

In other words: Good Friday to you! I just started an collaboration with the lovely brand Daniel Wellington. The watches have a history that started on a journey around earth. The founder, Filip Tysander, met a rather fascinating man on this trip, who were so elegant, but at the same time relaxed an unpretentious. He was always perfectly dressed and combined his writstwatch with old, worn NATO straps. The gentleman’s name? Daniel Wellington, obviously. The watches are now known throughout the world for their simple design and the feeling of timelessness. An absolute classic. 

To celebrate both the collaboration and the weekend, DW wants to give my readers a 15% discount on their watches. Yey!
Just use the code worldofmike when you are about to pay. 

_

Have a wonderful weekend!

This post is sponsored by Daniel Wellington.

Bonjour Ma Cheri!

Leon & Harper LaunchLeon & Harper LaunchLeon & Harper Launch

I går hadde jeg den perfekte, franske aftenen hos A Fashion Agency, hvor de stolt introduserte Leon & Harper, deres nye, franske merke. Som vanlig var alt gjennomført: Vi snakker baguetter, ost og kjeks, rødvin (..midt i uka er aller best) og en uhøytidelig titt på kolleksjonen. Den slo meg først som litt for feminin for min smak, men når jeg så nærmere etter, oppdaget jeg fantastiske, androgyne plagg i veldig god kvelitet. Også Paris! Striper, rene snitt, små, romantiske detaljer, lag og på lag og et hit av bohem. Kolleksjonen er perfekt til byvandring, sykkelturer i usette gater og små hverdagseventyr. Selv brandingen av merket er romantisk: Hello, I love you, can you tell me your name? Dessuten fant jeg the camel coat. Men den og resten av bildene kan du heller ta en titt på her:

Read More

Instant Short stories

insta_1

Januar forsvant like fort som måneden kom. Heldigvis. Januar er for meg, som for mange andre, den tyngste måneden i året: Man kommer tilbake fra en lang, lat ferie og plutselig er ikke de mørke kveldene like koselige lenger og vi lengter mest til lyse dager og vår. Jeg har for så vidt tilbragt mesteparten av årets første dager innendørs, med lange arbeidsdager og mykje kjærligheten så snart jeg så muligheten til det. Jeg startet året i København (god mat, shopping, alkohol, gode venner osv) og var så pass rastløs da jeg kom tilbake på jobb at det føltes godt å ikke vite hvor jeg skulle starte en gang. En ting av gangen, dette går bra. Ellers har vi kjøpt sofa, puter og forsøkt å ferdigstille dette endeløse prosjektet, kalt leilighet og hjem. Det kjem seg, som man sier i Sogn. Og det var den måneden, som føles uendelig lang, men som samtidig forsvant i fei. Og i motsetning til Januar, er Februar et tegn på vår; et steg i riktig retning. Vi skal ferdigstille Volume Two, meg og gubben skal bestille årets sommerferie (iih!) og jeg har store planer om å fortsette med samme rødvinskjøret med gode venninner. Helst enda oftere. Vinteren er ikke så ille, men herregud det skal bli godt med vår.

In other words: January came and went. Fortunately, I will say—January is for me, as for many others, the heaviest month of the year: We come back from a long, lazy holiday and suddenly the dark evenings feels a bit too dark, we immediately start longing for the bright days of spring. To be honest, I’ve spent the year indoors so far, with long hours and work and some snuggle underneath blankets as soon as I saw the chance. I started the year in Copenhagen (good food, shopping, alcohol, good friends, etc.) and were so restless when I came back to work that it felt good to have too much to do. We also purchased a sofa, new pillows and tried to finalize this endless project, called an apartment and home. One step at a time.. And that was January, really, who both came and went so fast. Unlike January, February is a sign of spring; a step in the right direction. We will finalize Volume Two, me and the hubby will order this years summer vacation (iih!) And I have big plans to continue with the same red wine + friends thingy I have going on. Preferably even more frequently. I guess the winter isn’t so bad after all, but my god I’m looking forward to spring.

Pictures from my Instagram: @veroniqmike