Some kind of summery

elle

Da jeg vant prisen Beste Inspirasjonsblogger i 2011 hadde jeg blogget i fire år. Når jeg tenker meg om nå, husker jeg verken når eller hvordan det hele startet. Trolig en gang på videregående, da jeg skrev mine første seriøse linjer og fotograferte de oversminket venninne mine, som etterhvert ga en trang til å dele det med noen. Worldofmike har alltid vært mitt fristed, et slags univers hvor jeg har delt overfladiske bekymringer, men også dype og altfor personlige tekster. Jeg har delt mitt tidligere kjæresteforhold, en mislykket forlovelse, et dramatisk brudd, et møte med singellivet og et sterkt møte med elskeren. Sistnevnte igangsatte en lang, intens periode hvor jeg skrev skitnere og oftere enn noen gang. Plutselig ble elskeren kjærleiken og nå bor vi sammen, jeg har endelig falt til ro. I takt med tekstene har jeg postet bilder, fra mitt eget liv eller deilige inspirasjonskilder, og hver eneste dag i minst åtte år har jeg tenkt på dette blogguniverset. Nettsiden som startet som noe helt useriøst, men som med tiden ble meg. 

De siste fem årene har jeg blitt introdusert med ordet bloggeren. Det har ikke plaget meg et sekund, det er tross alt sant. De som kjenner meg vet hvor stor resepekt jeg har hatt for bloggen og hvor sjukt mye tid den har tatt av livet mitt. Vi snakker år. Ikke minst har den forstyrret hver eneste utflukt og reise. Neinei, ikke spis før jeg har tatt bilde, eller det er bedre om du sitter der, lyset er finere, eller kan vi kjøre tre mil denne veien, jeg har hørt det er fine bygninger der. En stund lurte jeg på om jeg i det hele tatt likte å reise og sitte på kafé hver bidige søndag, eller om jeg gjorde det bare for å kunne blogge det. Mine nærmeste har tatt så mange bilder av meg at de fortjener en medalje. For ikke å snakke om kjæresten min, som har blitt beskrevet altfor mange ganger. Eller min mor, som måtte forklare at jeg var kunstner—ikke en skitten, ung jente—til alle vennene sine.

Sannheten er at jeg har holdt ut alle disse årene på grunn av følgende: 1. De trofaste, fantastiske leserne mine. De som har sendt meg brev og lange kort hver eneste høytid eller på helt vanlige hverdager. De som har skrevet lange mailer og takket for at jeg gjorde livet bedre å leve (fyfaen så fint), og til alle de som har stoppet meg på gaten og gitt meg klem fordi de trodde jeg var en venninne, frem til de forstod at jeg var bloggeren og ble knall røde i trynet. 2. Maja Hyggen. 3. Fremtiden: Jeg bestemte meg tidlig for at nettsiden skulle være min portefølge og at når tiden kom, skulle jeg kunne vise den stolt frem til en mulig arbeidsgiver. I fjor vant jeg Årets Blogger og det ble faktisk inngang min til Anti.

Dere har sikkert forstått tegningen. For fire dager siden var jeg så utmattet at jeg følte meg helt død. Vi satt stille rundt middagsbordet og det bare falt ut av meg: Nå slutter jeg å blogge. Ikke en mine. Daniel så på meg og spurte forsiktig om jeg ikke syns det var litt vemodig, da? Brått begynte jeg å gråte. Og det var den fineste avslutningen på det hele, tenker jeg. Det er jævlig vemodig — det har vært hele mitt liv i hvertfall åtte år og jeg har kommet vanvittig langt med denne idiotiske nettsiden. Jeg har elsket og hatet den, den har gjort meg til en bedre skribent, fotograf og kreatør, men nå er tiden inne for å leve og dra på ferier og bruke helgene til alt annet enn kreativitet. Jobben min krever så vanvittig mye av meg at alt annet må ryddes ut av veien. Det siste halvåret har det blitt mange hasteløsninger her inne og jeg mener den og dere fortjener bedre. Å avslutte dette kapittelet for å satse fult på A New Type of Imprint er sykt skummelt og veldig utfordrende. Dog en utfordring jeg er mer enn villig til å ta.

Jeg kommer ikke til å slette nettsiden. Kanskje poster jeg noe igjen, men da er det bare av fri vilje. En tekst her og der, kanskje et fotografi. Tusen hjertelig takk til alle dere som har vært med på denne reisen. Jeg vet noen av dere har vært her helt siden begynnelsen. Dere kan fortsette å følge med på livet mitt gjennom Instagram (@veroniqmike) eller A New Type of Imprint. Jeg hadde ikke vært her jeg er i dag, hvis det ikke hadde vært for dere. Alt godt, inntil videre.

Bildene er tatt av norske Elle Magasinet, som har en liten spalte om meg i nåværende nummer. 

Tweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Facebook

22 Thoughts on “Some kind of summery

  1. May Linn on 26. april 2015 at 20:51 said:

    <3

  2. Åh, nå ble jeg faktisk lei meg, har gruet meg til denne dagen! Men jeg fortstår deg samtidig så godt, for jeg sluttet for en liten stund siden selv, og det var så deilig. Du har virkelig vært en inspirasjonskilde og jeg gleder meg til å følge det du gjør fremover. A New Type of Imprint er helt fantastisk og jeg har slukt begge utgavene.. gleder meg til neste! Og jeg håper ikke du sletter bloggen, for noen gange er det fint å klikke seg inn her og lese :)

    Masse lykke til videre, du kommer til å gjøre det stort!

  3. åh. dette var virkelig vemodig altså. men jeg forstår deg veldig, veldig godt. tusen takk for at vi har fått lov å følge deg og din vakre og kreative sjel i alle disse år. du har gitt meg utrolig mye, og du er skikkelig talentfull. du kommer til å nå langt med hva enn du setter ut for å gjøre, det skal være sikkert å visst.
    mange klemmer fra meg.

  4. Takk, Mike. Kommer til å savne denne, det er få, om noen, blogger som har gitt meg så mye som din.

  5. Madelene on 26. april 2015 at 22:31 said:

    Tusen takk for inspirerende bilder og fine tekster. Lykke til <3

  6. Tusen takk for mye fin inspirasjon opp gjennom årene! Lykke til videre <3

  7. Ellen on 26. april 2015 at 22:42 said:

    Nå kjente jeg nesten tårene i øyekroken, for du har virkelig vært en sjukt stor inspirasjonskilde og glede i hverdagen i så mange år. Tusen takk for alle fine tekster og bilder, alle følelser, og for at du har villet dele såpass mye av hjertet ditt. Valget ditt er veldig forståelig, og jeg ønsker deg såå mye lykke til fremover. Alt du tar i blir magi, så du vil komme langt :) Jeg skal fortsette å følge og like på instagram, for shit ass, du er så rå. TAKK!

    Varme klemmer fra meg <3

  8. Så trist å høre! Bloggen din har vært noe av det fineste å titte innom :)

    Lykke til!

  9. It makes me sad you’re leaving but I also admire you. You’ve been one of my favourite bloggers and still will be because you had the courage to leave and live your own life :) x

  10. Kirstin on 27. april 2015 at 08:21 said:

    Uff, nå fikk jeg en klump i magen. Ingen blogger har gitt meg like mye som din. Masse lykke til videre! <3

  11. neeei! bloggen din har ikke vært en av dem man klikker seg innom noen ganger, fordi det kanskje var noe ineteresant, men en bevisthet om at man alltid skulle finne inspirasjon og nye perspektiv. Kort sagt, veldig trist at du slutter!

  12. Jeg blir både rørt og lei meg av å lese disse kommentarene. Tusen takk for gode ord <3 Dere er så fryktelig fine.

  13. Ballerina on 27. april 2015 at 13:43 said:

    Tusen takk for alt du har delt med oss.
    Lykke til videre.

    KLEM! <3

  14. Shit, jeg fikk skikkelig klump i halsen da jeg leste dette i morges. Tenkte jeg måtte lese på ny i lunsjen, på en ordentlig skjerm. En nydelig avslutning, akkurat som alt annet du har postet her. Kommer til å savne alt det vakre, alt det inspirerende og ikke minst deg da. Du er fin! Lykke til videre da, og så håper jeg at du titter innom en gang i blant <3

  15. Gina on 27. april 2015 at 22:30 said:

    WOW! Har lest bloggen din siden jeg kan huske, hvertfall i 5 år. Masse lykke til på veien videre! Kommer til å savne innleggene dine. Vi, leserne, er her om du noen gang velger å ta den fram igjen! Klemklem fra trofast leser Gina, 22!

  16. Huff. Jeg skjønte tegningen ut fra overskriften, og brukte lang tid på å fullføre innlegget. Det er jo selvsagt ikke noe koselig å lese for en som er så glad i dine kreative tekster, inspirerende antrekk, flotte bilder og vakre fjes. Håper jeg kan følge med på hva du driver med gjennom Instagram og Pinterest og alt det der, og at du ikke sletter innleggene på denne bloggen. Da kan jeg bla meg tilbake på dager hvor jeg trenger inspirasjon eller har et behov for å sette ord på tanker, noe du har klart å gjøre for meg opptil flere ganger.

    Ønsker deg masse lykke til videre! <3

  17. En varm forståelsesfull tanke sendes fra meg til deg.

    Føler for å gi respons (for en gang skyld) for å vise takknemlighet for dine unike verk (bloggen m.m). Funksjonen av din blogg har vært så mangt. Et sted å flykte fra virkeligheten. Et sted for innspirasjon. Et sted for nye perspektiver. Et sted for motivasjon og livsglede. Tusen takk.
    Du har gjort utrolig innvirkning på flere enn du tror. Vær stolt. Vær lykkelig. Gi deg en klapp på skulderen.

    Lykke til videre. Pass på deg selv. Ta pauser. Lev et lykkelig liv.

    Nok en gang, tusen takk.

  18. Blei trist når eg leste detta. For du e ein inspirasjon. blir alltid så inspirert når eg komme inn her. Så det at det blir stille her e litt trist. Men herlighet så gøy for deg at du har det som du har det. Med nytt prosjekt som tar opp mye av tidå di. Det må jo vær altoppslukanes fint. Ønske deg masse lykke te videre på veien. Sees på instagram ;)

  19. Sandra on 10. mai 2015 at 10:03 said:

    Tusen takk for alle fine tekster, bilder og inspirasjon – du er et strålende menneske! Ønsker deg lykke til med jobben og kjærleiken.

  20. Mia on 11. mai 2015 at 20:10 said:

    Kjære Mike

    Jeg vil bare si takk! Du har vært en inspirasjonskilde for meg (og mange andre) i flere år nå. Alt du har skrevet og alt du har fotografert har vært så fint og ekte. Lykke til med alt av prosjekter, jeg gleder meg til å følge deg videre.

  21. Sarah on 18. mai 2015 at 16:27 said:

    Du altså <3 Flinke Mike! Takk for gode tekster og inspirerende bilder i så mange år. Nyt den nye perioden i livet ditt. Du er dyktig!

  22. Ingeborg on 20. juli 2015 at 15:27 said:

    Dette er virkelig alt for trist. Bloggen din har virkelig vært en inspirasjon for meg med kunstneriske bilder, og magiske tekter. Du har kanskje blitt kalt en av bloggerne, men du har vært en av de beste. Kommer til å savne å lese tekstene dine, og få dagens inspirasjon. Håper du lever livet videre og kose deg masse. En god støttende klem fra en trofast leser!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation