The Valley

pentax mx

Vi tok bussen hjem i år. Det var som forventet akkurat som for ti år siden; nostalgisk, men fryktelig langt. Det er rart hvordan en så massiv natur ikke påvirker meg. Det nyvasket sengetøyet, der i mot, tvinger meg til å gi fra meg bittesmå gledeshyl. Det lukter barndom og trygghet. I går kveld tok jeg med meg Daniel på en kveldstur, til et av de fineste utsiktspunktene i hele bygda. Han ble slått i bakken av naturen, jeg satt stille på en staur og betraktet han og naturen. Visste godt hva jeg fant mest magisk. Nå ligger han i sofaen og ser på serie, min bror leser etikk og jeg svarer sporadisk på mail. Jeg husker så godt min far da jeg vokste opp, hvordan han aldri helt klarte å ta ferie. Det er synd, samtidig godt å få gjort litt hver dag. Selv om jeg hadde lovet meg en internettfri-påske. Pytt. Det får bli til sommeren, tenker jeg. I kveld venter reker og hvitvin. Om få dager, kanskje i morgen, kanskje fredag, drar vi tilbake til Oslo for å sove lenge, gå på teater, drikke oss fulle og slappe av de siste dagene. Det er rart, hvordan man blir så sliten av frisk luft og late dager. Nå skal jeg bake brownies, bare for å distrahere meg selv fra å jobbe. Fortsatt god påskeferie!

We took the bus home this year. Nearly seven hours, I tell you. It was as expected the same as ten years ago; nostalgic but horrible long. It is strange how such a massive nature does not affect me. The clean bed sheets, however, makes my childish heart super soft. Last night I showed Daniel one of the finest views, on a small mountain top. He went speechless, I sat quietly on a pole and looked at him and the majestic surroundings. I was sure what I found most magical. Now he lies on the couch, watching series, my brother reads ethics and I’m answering emails. I remember so well my father when I was growing up, how he never quite managed to take a vacation. It is a pity, really, yet good to get a little done every day. Although I had promised myself a holiday off the internet. WE. Tonight shrimps and white wine awaits. In a few days, maybe tomorrow, maybe Friday, we’ll go back to Oslo to sleep late, visit the theater, get drunk and relax. It is strange fresh air and lazy days feels so tiering. Now I’m gonna bake some brownies, just to distract myself from working. I wish you a wonderful holiday. 

Tweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Facebook

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation