Machines

Untitled

Meg og min venninne Maja snakker og ler stadig av hvor ekstremt kravstore vi ovenfor oss selv. Samtalen konkluderes uansett med at vi er helt fantastiske, fucking machines. Likevel, nå og da, ringer jeg hun eller hun meg og vi innkaller til krisemøter fordi maskineriet svikter og råd trengs. Helst brennkvikt. For det er nemlig sånn, at selv om man er motivert, gira, priviligert og stolt av både jobb, helse og sivilstatus, så er det et helvete å få alt til å gå rundt noen ganger. Kort sagt er dette noen av kravene vi setter:

1. Å være verdens beste kjæreste. Her ligger det en mengde uskrevne regler: Å lage middag til samboeren flere ganger i uken, å vaske klær før kurven fylles opp, å holde leiligheten ren og ryddig, å overraske med fine gaver, å kjøpe kaffe når vi vet de trenger det, å ha bare fine blondetruser i skuffen, å ha glattbarberte legger, å ikke syte eller klage for mye, å se bra ut også på søndager, å pleie kjærligheten mellom trening, messer, arbeid, venninner og alenetid.
2. Opprettholde både helse og kropp: Trene fire ganger i uken, helst før jobb. Her bør det også forekomme en blanding av Yoga, spinning og styrke. Masse squats.
3. Gi alt på jobben. I mitt tilfelle: Å være en vilt bra redaktør, veilede mine medarbeidere, være strukturert, ikke klage selvom det er slitsomt og takle stress på en formidabel måte (ikke gråte på jobb). Aller viktigst: Sørge for at magasinet blir så bra det kan bli.
4. Være en god venninne mot alle de fine damene.
5. Være en god datter og søster: Sette av tid til å reise hjem i helgene, lage kveldsmat til min bror i ukene, bli med på handleturer, drikke øl og snakke om politihøyskolen, selv om jeg egentlig ikke har tid.
6. Klare å puste, unngå anfall og sørge for å sove minst syv timer i døgnet. Å pleie en selv.

Sistnevnte nedprioriteres hvis presset blir for stort og da må man ha krisemøter. De innholder et glass vin og masse tid til å finne roten av problemet før en fantastisk tale blir slengt på bordet fra Maja: Ta deg sammen, Mike! Gå på trening, hør en bra låt, hopp i dusjen og gjør noe som gjør deg glad. Det er ikke verdens undergang. Denne talen går fra hun til meg og meg til henne, annehver gang. Og sånn er livet egentlig. Jeg kan sitere (fra min favoritt-treningslåt):

You wanna hot body? You wanna Bugatti? You wanna Maserati? You better work bitch. You wanna Lamborghini? Sip on Martinis? Look hot in a bikini? You better work bitch. You wanna live fancy? Live in a big mansion? Party in France? You better work bitch.

.. Tenk å sitere Britney Spears. Poenget er: Det er lov å møte veggen i blant, for kjære vene det er hardt å leve, men dersom man vil være best til enhver tid har man ikke noe annet valg enn å ha mer energi enn alle andre, hele tiden. Be a fucking machine. Og når det smeller, må man ta seg sammen, hoppe i dusjen og begynne på nytt.

Ha en deilig mandag!

Tweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Facebook

6 Thoughts on “Machines

  1. jeg tror jeg elsker det
    herregud som jeg trengte å lese dette åååhhh
    <3

  2. Tror flere kjenner seg igjen (meg selv inkludert) i å ha høye krav til seg selv. Jeg gjorde som deg over en lang periode å jobbe til det smeller, lade opp, og fortsette igjen. Men i lengden funker dette dårlig, og jeg møtte veggen litt for hardt til å bare «hoppe i dusjen og starte på nytt», og det tok noen måneder før jeg følte at jeg fikk hodet over vannet igjen. Et tips er å omstille prioriteringene litt, slik at du ikke møter veggen for hardt selv :)
    Man må ikke å trene fire dager i uken, om man egentlig burde brukt den ene treningsdagen til å ligge i badekaret og lese en bok, eller jobbe overtid isteden for å ha tid/energi til et etterlengtet kafébesøk med en god venn.
    Misforstå meg rett – å jobbe og oppnå mål er noe av det herligste som finnes! Alle vil jo være maskiner og nå alle målene man har satt seg, men alt i alt er vi kun mennesker, og vi har bare én kropp, uten maskindeler som kan byttes ut om noe ryker ;)
    Så stå på videre, du er flink med stor F! Bare husk å ta deg tid til å puste ut innimellom :)

  3. Kjenner meg igjen her. Noen ganger må man bare innse at man ikke (alltid) kan være superwoman :)

  4. Hihi, slike krisemøter kommer godt med iblant, når de fantastiske maskinene våre trenger litt ekstra tilsyn. Alle trenger en pause iblant, og livet er ikke alltid lett, men det blir hva man gjør det til!

  5. Lotte Pedersen on 22. januar 2015 at 11:01 said:

    Åhh, godt å vite flere har behov for krisemøter!! Og for noen fine krav :-) Du er flott!

  6. Kjenner meg så innnnmari godt igjen her, hva er det vi gjør mot oss selv egentlig? Superfint innlegg, og jeg oppdaget nettopp bloggen din så jeg kommer garantert til å bli fast leser!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation