Fallet og forfallet.

Untitled

Like vedsiden av stolen med klærne du aldri gidder å brette sammen, står benken som stadig minner meg på at valget ditt hadde vært enkelt dersom livet hadde presset en slipt kniv mot strupen din; at du, ved en ørliten mulighet, hadde valgt meg bort. Sannheten er at du fremdeles sammenligner meg med henne. Selv når vi elsker, hver gang jeg gjør mitt ytterste for å tilfredsstille ditt indre begjær. Selv da er det som om det ligger et tomt rom av uforløst savn mellom oss. I glippen mellom brystene mine og ditt. Denne millimeteren med luft, som egentlig er en anatomisk fasinasjon for meg, er grunnen til at du snart pakker sakene dine, tar med deg benken i ubehandlet eik, og forlater meg.

Det hadde vært enklere dersom jeg hadde hatt mot til å konfrontere deg med sannheten du har fortrengt. Tiden kommer, selv hos feige jævler som oss. Hver morgen, når du drikker juice fra saftbygda ved kontorbenken på kjøkkenet, og jeg leser en bok du har gitt meg i forsøk på distraksjon, kjemper jeg en kamp om tålmod og selvbeherskelse. For jeg er den feigeste av oss. Jeg vet så inderlig at du kun elsker meg for det røde håret og rulle-rene, for at det minner deg om hun du en gang elsket. Hun du skriver om og gråter over. Jeg er den feige, som lar deg penterere meg i følelser blandet av kjærlighet og sorg. Jeg er feig som godtar hvor feig du er.

Hvorfor vi fortsetter å drikke fra hvert vårt glass, i denne monotone stillheten, kan vi takke livets ironi for. Sannheten er at jeg er damen du elsket og savner, jeg er hun du sammenligner meg med. Desverre kan du ikke minnes hvem jeg var. Delen du falt for har forduftet i takt med samlivet, misnøyen, i takt med faenskapen vi har skapt. Og denne faenskapen og feigheten er det eneste vi kjenner til, det eneste som får oss til å fungere. For det er akkurat det vi gjør—vi fungerer, feige som faen, med hvert vårt glass med juice og sporadisk penetrering i et rom hvor en benk, i ubehandlet eik, er det eneste som er igjen av det som var.

_

Alt jeg har skrevet er fiksjon, bortsett fra det som er sant.

_

In other words: A short story about a relationship in decay.

Tweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Facebook

7 Thoughts on “Fallet og forfallet.

  1. madelene on 9. desember 2014 at 11:28 said:

    disse innlegga <3

  2. Herregud, du skriver så bra!

  3. Oi – hei. Nydelig <3

  4. susanne on 9. desember 2014 at 14:36 said:

    skitt. elskar skrivestilen din. den er så rå og kjennes så ekte.

  5. Hei,
    hvilket kamera bruker du?
    Utrolig fine bilder du tar

  6. shit ass

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation