Prega

Jeg fanges av tunge øyner
prega, mørke, vanskelige sinn
som tiltrekker meg og etterlater
en bitter smak av avsky
Jeg liker smilet
hvor stort der er
hvor dypt han ler av meg
av hvor teit jeg er
hvor lett livet er
når han glemmer alt det dystre

Jeg liker tenna
prega av kaffe
prega av tidligere fall og annet faenskap
snusen som kommer til syne når han ler
Jeg liker håret
helst vil jeg jeg se det bustete
uflidd
alt som ingen andre får se
det som skjuler seg under capsen
som faenskapen han bærer med seg
under overflaten
dag ut og dag inn
men som ofte taper mot lykken
av varm kaffe hver morgen
heit, skitten sex
nærhet

For sånn er han
og sånn liker jeg han
vanskelig og jævlig
med en voldsom trang til nærhet
hold meg
sov med meg
stryk på meg
du trenger ikke ligge med meg
bare hold meg
ordene har brent seg i meg
jeg innser at kjærligheten ikke er som
man trodde da man var barn
den er vanskelig og vakker
skjør og skremmende
alt jeg vet for sikkerhet
er
gi meg elendighet
en vanskelige mann
og jeg blir.

I det minste til daggry.

_

Alt jeg har skrevet er fiksjon, bortsett fra det som er sant.

Tweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Facebook

6 Thoughts on “Prega

  1. ordentlig vakkert <3

  2. Nydelig skrevet. Sårt, nært, vakkert.
    Hilsen ei som skriver dikt selv:)

  3. silje on 5. oktober 2014 at 11:09 said:

    Gud, så fint.

  4. å, vakkert vakkert deilig

  5. Dette var helt riktig. Tusen takk!

  6. Sykt bra skrevet og herregud som jeg kjenner meg igjen som om det er tanker jeg har hatt selv. Digger det

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation