Poetic sunday

Monocrome

Om å miste motet til å skrive handler ikke om å miste motet. Jeg tror jeg er en slapp jævel som har lagt pennen på hylla (selvsagt metaforisk, ingen skriver for hånd), for jeg orker ikke presse ut tekster som ikke eksisterer. En hundredel av meg er irritert over at livet mitt mangler motgang, resten setter pris på romantikken. For den blomstrer, kjæresten min er finere og har lengre skjegg en aldri før. Jeg tok meg selv i å takke Gud for det i dag tidlig. Sa det ikke til han, han liker ikke Kristendommen. Jeg vet ikke om jeg gjør det lenger, jeg heller. Mine to nærmeste venner har omfavnet verden – hun ene nyter livet og burgere og flea markets med kjæresten i Brooklyn, hun andre har forlatt Oslo for godt og flyttet til København. Jeg ser i bøkene hvor det står skrevet med CAPS LOCK at jeg SKAL FLYTTE TIL UTLANDET ETTER WESTERDALS. Noen setninger har til og med en strek under seg. Jeg brøyt et løfte. Noen ganger er jeg redd det er på grunn av kjærligheten, andre ganger gir jeg faen, som regel tenker jeg klart og ser at det var et lurt valg. Og hei, verden venter på meg til den tid kommer og Oslos gater luker fremdeles spennende. Og med en aldri så liten følelse av ensomhet, passer det bra at jeg må passe katter på Oslo Øst i helgen; jeg har god tid til å skrive om en følelse jeg ikke har kjent på en evighet og i andre etasje står et stort badekar. Jeg forventer en poetisk søndagskveld – kanskje noe i denne duren:

Om han bare hadde ligget vedsiden av i dette glovarme såpevannet, kunne de ledd og kysset med skum på nesen, som Adam og Lena i Girls. Om bare leiligheten stod i en støvete loftsleilighet i Berlin, hadde hun kanskje glemt rastløsheten. Om alle hennes venner hadde hatt bena plantet på jorda i samme gate, kunne de levd lykkelig i alle sine dager, som gjengen i Friends. Fuck feel good, hadde han sagt – for livet er ikke en dans på roser (beklager klisjeen) og her venter ikke rastløse sjeler på hverandre, de griper om strupen på ethvert energisk øyeblikk i håp om å overleve søtti år til på denne kloden. 

God søndag.

_

Tweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Facebook

3 Thoughts on “Poetic sunday

  1. Amen te detta innlegget. Fytti så bra skrevet. Du ass.

  2. Du skriver så fint. Føler veldig på det du har skrevet her. Beste er vel egentlig det å kunne være rastløs sammen med noen, og om man finner ut av det, kan man også bare reise et nytt sted sammen, fordi hva holder deg igjen i Oslo egentlig? Det er hvertfall det jeg tenker, og det er beroligende og fint. God søndag.

  3. madelene on 13. juli 2014 at 18:27 said:

    Denne bloggen har alt. klapp på skuldra!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation