Sukkulenten

51ff81c6920ed03a3451a0a7140785b5f77443f1ef54fde064d6e2f0e39e9e4a

Jeg vet ikke om det var fordi  jeg stadig hadde en fuktig truse, eller på grunn av mine grønne fingre, men fra dag én har han kalt meg Sukkulenten. Vårt forhold var en fuktig affære på alle måter. Han drakk seg full hver dag, jeg var kåt tjuefiresyv og sammen var vi en salig blanding av et trist, alkoholisert ektepar og ukjente på jakt etter spenning. De tungene øynene som møtte meg hver morgen, de sjelvende fingrende før han rakk å åpne en øl, det dehydrerte smilet og de kraftige skuldrene. Jeg falt for pakken; at selv hvor tragisk han var, var han vakker, omtenksom og kjærlig. Det var verre for han tror jeg. Jeg så på han med apatiske øyner og kysset han bare etter at vi hadde elsket. Det var en fin balanse – jeg tilga han for alkoholproblemet, han tilga meg for mangel på kjærlighet. Vi forlot hverandre etter tre år, uten en eneste krangel. Jeg går nå, sa jeg lett og ledig, med sekken på ryggen. Han nikket, blunket til meg med de tungene øynene og sendte meg en liten skål i luften. Flirende gikk jeg ned trappen og tenkte på alle de håpløse forholdene man må gjennom iløpet av livet. Dette var i det minste ikke bortkastet. Han kalte med Sukkulenten. Det vil jeg hete for alltid.

_

Alt jeg har skrevet er fiksjon, bortsett fra det som er sant.

 

Tweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Facebook

2 Thoughts on “Sukkulenten

  1. Det e ein grunn te at du e min favorittblogg ass. Fytti så bra skrevet.

  2. Mmmm. Liker skrivinga di. Veldig!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation