Kjærlighet og andre misforståelser

Untitled

Og bare timer etter at jeg hadde sett morgenen romantisk for meg, slo lynet ned i bakgården og han gikk ut døren. Nok en gang sitter jeg paff i sofaen uten å forstå hva som egentlig skjedde. Min mors stemme klinger i hodet som en forbanna kirkeklokke altfor tidlig søndag morgen: «Les Mars og Venus, jenta mi». Min mor har alltid forsikret seg om at jeg aldri må glemme at mennesker er forskjellige, spesielt mann og kvinne. For hver hjertesorg har hun ledd og sagt at jeg kommer til å se tilbake på det hele med humor, at jeg lærer underveis. Hun avsluttet samtalene med et eller annet om respekt og sympati. Jeg hørte aldri etter, mente kjærligheten og livet generelt burde vært enklere.

Det er mange år siden første gangen jeg gråter over en mann. Han sa jeg var for liten og ung til at vi kunne være kjærester. Jeg forstod ingenting, selv om han var tre år eldre og jentene i klassen hans hadde dobbelt så store pupper som meg. De er fremdeles små, puppene altså, men nå vet jeg at de aldri er grunnen til misforståelsene. Det hadde nesten vært enklere, for som regel er det enda mindre bagateller som skaper uværet i hverdagen. Og de kommer som regel alltid de gangene jeg har gledet meg mest til å feire både kjærlighet og livet. Er det en ting jeg aldri lærer, så er det å glemme alle forventninger. For selv om jeg drømmer om å dele kaffekopper som et gammelt ektepar en lørdags morgen, fordi jeg liker å våkne tidlig og lese et magasin med radioen i bakgrunnen, kan hverdagen være annerledes for den andre parten. Plutselig blir god morgen byttet ut med jammen, og før man rekker å ta tak i bagatellen er uværet kommet for å bli.

Det er en time siden han gikk. Leiligheten er musestille og dramatikken har etterlatt seg tens energi i alle rom. Hva faen skjedde? Var det deg eller meg? Dette er retoriske spørsmål, tenker jeg. Hvem som startet det hele er uviktig, for romantiske morgener kan gi bitre øyeblikk før man vet ordet av det. Det er veien videre som er viktig. For det gjelder med kjærligheten som med livet generelt – lynet slår ned helt uforventet, og det eneste man kan gjøre er å ta en lang dusj, vaske bort all irritasjon og lytte på en erfaren mor. Det er sant det hun sa; jeg lærte underveis; selv om ting burde vært enklere, kan man ikke dvele på faenskapen. Og med det drikker jeg min egen kaffe og den halve koppen han satt igjen, før jeg tenker at pytt, det er jo bare kjærligheten eller en annen idiotisk misforståelse.

_

Alt jeg har skrevet er fiksjon, bortsett fra det som er sant.

 

Tweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Facebook

4 Thoughts on “Kjærlighet og andre misforståelser

  1. Sjøl om det e fiksjon, bortsett fra det som va sant, så va det veldig bra skrevet <3

  2. Elsker gjenkjennelsesfaktoren.
    Det er jo bare kjærligheten :)

  3. Une on 10. juni 2014 at 14:37 said:

    Kjærligheten er en ensom ting :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation