Great stories

BLKBLK

I dag sitter jeg på Liebling, på jakt etter de store fortellingene. Dere vet, de som har satt standarden for hvem vi er og hvordan vi lever. Vi snakker Amélie from Montmartre, Breakfast at Tiffanys, Sex and the City. Jeg er en av dem som så Amélie minst tjue ganger på ett år, og jeg levde praktisk talt som henne i de påfallende årene. Jeg drømte om pariserloff og sykkelturer, jeg samlet til og med på steiner. Etter hvert innså jeg at jeg levde på Amélies premisser, ikke mine egne. Jeg forlot min daværende kjæreste, gikk i dybden på meg selv og fant ut hva jeg ønsket og hva som gjorde meg lykkelig. For det er jo derfor vi ser disse klassikerne, det er derfor vi leser blogger? Ingrid sa det så fint på i en kommentar til Den selektive sannhet: «Det er lett når man sitter med tunge tanker og manglende håp for fremtiden å tenke at mange bloggere lever et drømmeliv (…) Jeg elsker bloggen din, kanskje aller mest fordi det er en flukt til noe litt uoppnåelig og «perfekt». Mennesker er strebere etter den uoppnåelige lykken. Det var dét jeg forstod en gang i 2011; at jeg ikke fant lykken ved å leve etter en film som for meg var helt perfekt. Man må gå i dybden på seg selv, man må bli sin egen lykkesmed.

BLKBLKBLKBLK

For meg er lykken tid til å puste, uten å i det hele tatt tenke på det. Å klare å ha skuldrene senket til enhver tid, selv om det stormer og er aldri så stressende. Det er viktig å huske på at det alltid ordner seg uansett. For meg er lykken blomster, helst grønne planter jeg kan sysle med på egenhånd. Gleden av å få en ny knopp på planten som nesten døde. Gode venner som alltid vet hva jeg trenger. I går, for eksempel, kom Vilde inn med et glass rødvin da hun forstod at dagen min hadde vært dritt. Hun var helt stille og hørte på at jeg klagde, før vi lo av det faktumet at jeg alltid stiller for store krav til både meg selv, de rundt meg og livet. Det er typisk deg, Mike. Det er godt at hun vet hva som er typisk meg. Lykken er Daniel, som er en mester på å oppmuntre med gode ord og verdens fineste latter. Det er hans ironi over det tragiske, hvordan han alltid er positiv og lattermild. Ikke minst hvordan han holder ansiktet mitt når vi kysser. For meg er lykken familie, både gamle og unge. Det er togturer, trikketurer, bussturer til Sogndal. Det er spontanitet, spennende hverdagsfortellinger, riktig lys og akkurat passe støy på en kafé. Lykken er også materialistisk noen ganger, og den råder hvert fall rundt gode måltider og rødvin. Mest av alt handler det om pusten og roen, og det å klare å være tilstede til enhver tid. Akkurat her og nå – å ikke jakte på lykken, men finne tid til å la den hente meg inn. Å leve på mine egne premisser, og virkelig være tilstede – ikke i Amélies, eller Edy Poppys eller noen andres liv, men mitt eget.

_

Today I’m at Liebling searching for great stories. The once that make us change our lives, just so we might end up as happy and joyful as the characters in them. I’m talking about Amélie from Montmartre, Breakfast at Tiffany’s and Sex and the City. I’m sure that’s the main reason we like them so much – they make us think that life can be perfect for a briefly second. I actually lived my life based on Amélie a few years. After a while I figured out that it was far away from what I defined as happiness, and started to live my life with my own rules and principles. Thank God!

_

Wearing: Boots from Roots, DNA | Sweater from MONKI | Homemade Mac folder | Ring from TOM WOOD

Tweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Facebook

12 Thoughts on “Great stories

  1. Magi på en tirsdag. M(ag)ike!

  2. Ida Mari on 21. januar 2014 at 15:22 said:

    åh <3

  3. Alltid så bra.

  4. og dette er nettopp derfor jeg elsker deg og bloggen din, fordi du ikke er lik noen andre enn deg selv.

  5. Marie on 22. januar 2014 at 10:22 said:

    Kjære Mike! Om jeg kunne uttrykke meg som deg! Takk for at du deler ordene dine.

    Ta vare på den du er!

  6. For det første; Åh! Liebling! det er en blond fyr der som lager så god mocca. så vi kalte han moccamannen. dagen etter sa plumbo det samme. og da var det gjort. det var skapt en kobling. elsker stedet. biter meg i tunga for ikke å kjøpe et lomography kamera hver gang.

    For det andre; kjenner meg så sinnsykt igjen i dette. jeg var fanatisk gossip girl fan. levde nærmest etter å oppnå livet til Blair Waldorf. klærne, selvsikkerheten, sårbarheten, suksessen, byen. alt. var perfekt. selvfølgelig, for det er sånn det er i serier. det tok lang tid før jeg klarte å gi slipp på det. og bli meg selv isteden. og når sant skal sies har jeg dratt med meg noen av karakteristikkene hennes, men de sluker ikke lenger mine egne, de er blitt en del av meg isteden. det er ganske fint.

    sånn som deg. du er også fin.

  7. åh, det gjorde hele dagen min vanvittig mye bedre <3

  8. Maja on 22. januar 2014 at 16:29 said:

    Hvor er klokken fra? Helt fantastisk!

  9. Ingrid on 23. januar 2014 at 16:43 said:

    Hvor er klokken og buksen din fra? Du er helt nydelig!

  10. Anja on 26. januar 2014 at 10:23 said:

    i utgangspunktet liker jeg bloggen. jeg liker bildene. men det lyser så godt gjennom at du forsøker å være så utrolig mye mer enn du er. det er så slitsomt strebete alt du skriver hele tiden, at jeg alltid må klikke meg ut igjen med en gang, det blir så mye floskler og tomme ord. et lite tips: ikke prøv så hardt.

    Ps. det er ingenting som heter «de påfallende årene». du har mange formuleringer som ikke henger på greip.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation