«Jeg er en estetiker.»

UntitledA89178_31A.

Jeg spiser frokost på Stockfleths for første gang i mitt. Avisene sier de har byens beste iskaffe. Vi testet den en gang, den lignet mer en milkshake. Han elsket den, jeg ble litt kvalm. I dag bestilte jeg en yogurt m/müsli og sort, liten kaffe. Begge deler kommer på små skåler, jeg setter pris på sånt. Det står ikke hva servicet heter, jeg tipper det er Con Gusto. Con Gusto tåler hundrevis av grader og knuser nesten aldri. Jeg vurderte lenge å kjøpe det selv, bare for å kunne late som at jeg var på kafé hver morgen. Jeg endte opp med å kjøpe noen store, grønne krus på Indiska. Med skål til. Det er snart seks år siden, jeg har dem fremdeles. For to timer siden snek jeg meg opp i sengen for femte gang, før jeg klarte å gå. Nærhet er aldri så godt som på morgenen. Jeg har akkurat bestilt billetter til James Blake på Sentrum Scene i Oktober, planlegger dagens filmseanser og ofrer en ørliten tanke til hva jeg skal gå med på kveldens event. Jeg sitter på en barkrakk, langs et høyt bord ut mot Dronningens Gate. Ser på menneskene om passerer. Dame med rødt hår og converse, dame med dress og altfor trange støvletter, gammel mann med blå skjorte og pose fra Meny, gammel mann med blå skjorte og en orange cardigan slengt over skuldrene. Jeg skriver små tekster om noen av dem, tekster som trolig aldri vil bli brukt til noe. Jeg hører på Yann Tiersen, som jeg alltid har gjort hver.eneste.morgen i snart åtte år. Det er rart: Selv hvor annerledes livet mitt har blitt i løpet av de to siste årene, er jeg fremdeles like glad i det lille, vakre, rare og romantiske. Kanskje jeg legger merke til det siden jeg er så betatt og lykkelig om dagen, kanskje jeg bare er sånn. Jeg har lurt på det i det siste – jeg omringes av så kalt estetikere hver dag, og hver én av dem setter pris på hverdagsmagien. Er de sånn, eller vet de at det er vakkert, og har blitt sånn etter et liv iblant andre? Det O store parodispørsmålet. Jeg luftet tanken for Daniel for en uke siden, han mener det ikke skal tenkes over – at det er klart jeg er estetisk og ikke bare later som. Men jeg skrev en strofe en gang, tidligere i høst: Jeg er bare ekte når behovet for å si at jeg er det forsvinner. Jeg har tenkt litt på det i etterkant, for bloggen min og selvet mitt generelt er veldig opptatt av å spre det jeg gjør og ser og leser og føler. Dette behovet, denne eksponeringen – eksisterer den som en egoistisk greie for å vise hvor godt jeg har det? Eller gjør jeg det for å inspirere andre? Jeg håper og tror at sistnevnte stemmer, men man må likevel ta alle blogger med en klype salt. Det gjelder også dette blogguniverset, mine venner. Blogger og andre inspirasjonskilder må brukes med omhu: Bli satt pris på, men ikke beundres for meget, da vil ens eget liv føles veldig firkantet og flatt. Det gjelder for meg også. Jeg skulle gjerne levd Elin Klings liv, fotografert like mye som Hjartesmil, reist verden rundt som Tuula Vintage, hatt Froufrous garderobe og tatt like vakre outfitbilder som Gary Pepper, men livet mitt er ganske fint det også. I hvert fall på late formiddager som denne.

_

Takk til alle som sier de elsker meg og dette lille internettuniverset. Men! Glem ikke å sette pris på ditt eget liv. Alle vet jo at lykken er der hjertet er. Enten det hamerer for vakre fasader, menn med skjegg, late morgener, eventyriske pianister, Paris og alle verdens klisjeer, eller for helt andre ting.

Ha en riktig fin onsdag.

Tweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Facebook

4 Thoughts on “«Jeg er en estetiker.»

  1. Herregud, du er bibelen min. Evt ordboka. Evt stokken min – for måten du stokker (hehe) ord og formuleringer på er MAGI! Magic Mike! (oh det minner meg på en litt for fin mann…)

  2. Det har ikke noe å si om du gjør det for egoistiske grunner, utfallet vil alltid være sistnevnet ;)

  3. Enig med Daniel. Ha en riktig god helg!

  4. Åh, jeg vet akkurat hvor i Paris det nederste bildet er tatt, hihi.
    Jeg er veldig enig med deg i at man må huske å sette pris på sin egen hverdag, samme hvordan den ser ut i sammenligning med diverse glamorøse bloggliv verden over.
    Refleksjoner som disse er alltid spennende, og du skriver godt som alltid!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation