Vektløs og mjuk.

VektløsVektløsVektløsVektløsVektløs

Har du tenkt på hvor vakkert, men skjørt livet er? Tenk hvor viktig hvert sekund er. At du puster rundt tjue tusen åndedrag daglig, blunker opp til tredve tusen ganger, at hjertet ditt; med alle dets hemmeligheter og kjærlighetsfortellinger slår mellom to og tre milliarder ganger av livet. I går følte jeg meg vektløs i førti minutter – og et sted mellom Oslo og Sogndal Lufthavn, tusenvis av meter over hverdagen og alle ting som utgjør det lille, men svært betydningsfulle livet mitt, tenkte jeg på alt det innholder. Hva hadde skjedd dersom jeg aldri landet, om vi hadde forduftet eller hatt en ufin slutt på flyturen – om livet jeg har hatt hadde vært nok, om jeg hadde forlatt kloden med et lite merke. Jeg fikk abstinenser, kjente at jeg gleder meg til livets epoker; til og med tanken på barn grep meg. For man bør ikke fordufte før man har fylt livet med alt som gjør det hele verdt det. Jeg mener, livet er godt, men langt og slitsomt og fylt av forventninger og fordommer og nedturer. Nøkkelen er å berike seg selv med lykke og kjærlighet og kunst, tror jeg. Å se på alle faser som rikdom og lærdom – å aldri være redd for utfordring eller nederlag, da ville vi vel aldri utviklet oss. Etter at jeg landet fikk jeg beskjed om at min vakre Oldemor, som samme dag fylte 91, hadde fått sitt første drypp. Hun er stabil, men det er ingen hemmelighet at hun er på sine siste år. Vi snakker nittién år. Er hun fornøyd, denne spreke og humoristiske damen med de hvite krøllene? Hun med vilt mange oldebarn, hun som har sett det meste av verden. Hun må være lykkelig, tenker jeg, man blir vel mettet på liv etter hvert. Og da er det fint da. Kanskje man da kan slå seg til ro med at livet man har levd er tilstrekkelig, og langt ifra som tjuetreåring, bare et par timer etter de mykeste kyssene med en mann som man endelig har blitt kjent med. For da lengter mann – til oppturer, men også nedturer. Til nederlag og overraskelser. Til forandringer og kvalmende rutiner. Men også til nåtiden; alt som fyller et lite, ubetydelig, men ekstremt deilig liv; alt fra kaffe til hjertesorg. For når alt kommer til alt er livet fryktelig vakkert, vi bare glemmer det fra en tid til annen – helt frem til man sitter tusenvis av meter over bakken, med raske hjerteslag og svette håndflater, og alt man vil er å bli lovet at leppene man nettopp kysset skal nytes minst enmilliontrillion ganger til.

Tweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Facebook

7 Thoughts on “Vektløs og mjuk.

  1. Åh, så utrolig vakkert skrevet. Jeg sitter her med tårer i øyekroken og tenker på mine bestemødre. <3

  2. Flott skrevet. Før min oldemor ble syk, satt hun som en dame på godt over 90 og var lykkelig over alt hun hadde gjort, alle hun hadde kjent, alle barn, barnebarn og oldebarn hun hadde i livet sitt. Da sykdommen kom over henne ville hun aller helst dø. Uredd og overbevist om at hun ville møte mannen sin igjen på den andre siden. Sånn unner jeg alle å gå – lykkelig over livet, uredd i møte med døden.

  3. så utrolig vakkert.

    <3

  4. Vakkert skrevet om livet og døden, gamle folk kontra nystarta liv, forandringer og gleder, men alt jeg sitter og spør meg om til slutt er; hvem er han typen med de myke kyssa og den hårete brystkassa egentlig? Hilsen fange av tabloidverden. Litt utålmodig. Altfor nysgjerrig.

    • Veronic mike on 24. juni 2013 at 21:04 said:

      Takk kjære deg <3 jeg vil vente med å eksponere den slags. Mannen er sky og syns bloggingen om han er superflaut. Plutselig får dere vite det, eller kanskje ikke ;)

  5. Ida Mari on 25. juni 2013 at 20:52 said:

    Fineste jeg har lest på lenge <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation