(cf. biota)
♥
Livet er uforutsigbart, dét er det ingen tvil om. I forrige uke levde jeg et liv parallellt med mitt eget, brøt ut av rutinene. I går, da jeg våknet etter nok en endeløs natt, føltes alt som en absurd drøm. Kort sagt; By:Larm, søte svensker, gode venninner, skitne netter, lange morgener og et par glass for mye innabords. Jeg føler egentlig jeg ble født på ny; forelsket meg, møtte hjertesorgen, var fjorten og tredve år samtidig, og ved et bittelite spark i trynet og søt skallebank: puff, kom meg ut av bobla. Og nå, etter et uvirkelig avbrekk og en hard datakræsj, er jeg back on track, og feirer det hele med en ny setning i en ny finbok:
Det er nesten som jeg lever.
På grunn av den jævla datakræsjen og behov for å puste, hopper jeg over ukas «Mandagsbarn,» og ber dere om å ta snuten ut av skjermen for å nyte mandagen. Klin litt, kanskje. Klin og lev. God mandag!
JOHN OLAV <3
hehe. Veldig enig at det var fint.
Kanskje litt ut av det blå, men hvordan var ungdomstiden din?
Litt ut av det blå. Hm. hehe, vanskelig å utdype sånt her. Men den var trygg, men rotete. Tror det oppsummerer det hele. Jeg hadde en veldig utagerende periode på ungdomsskolen, drittelev, og flyttet fra Sogndal da jeg ble seksten
Beste valget i mitt liv.
For en helg!