Drep din indre kritiker og lev.

the four-leafers (and five-leafers)was that all a dream?

Livet og erfaringer tatt i betraktning, har jeg plukket opp en hypoteste om at mennesket, det så kalt selvet, er vår største fiende. Du er det du burde frykte; tunge tankemønstre og din indre kritiker. Hvordan man roter seg bort i en konflikt med seg selv – det man ønsker å oppnå, og det man faktisk gjør -, det du føler, og hva som er realiteten, er et evig mysterium. En vakker luring, en av de klokeste faktisk, viste meg en raplåt som startet med et spark i hans eget tryne – han mener folk kaller han destruktiv. Sannheten er at jeg vet at det bare er han som ser det destruktive. Jeg fortalte det aldri, forelsket meg heller i sårheten i låta, antok at han innerst inne visste det selv. For sånn er det ofte – tankene vi har om oss selv reflekteres i det vi ser. Jeg mener – det du tenker, er i bunn og grunn det eneste du hører, uansett hva andre mener, ser og sier. Man kan bli fortalt at livet er vakkert, at fregner og skeive tenner er fint, men er man uenig, går det som regel inn det ene øret og.. vel, ut det andre, som man sier. Og plustelig sitter man der, på en benk, i en park på Birkelunden og får det første panikkanfallet. Eller med en bok man aldri fullfører, et urørt hjerte, en ulovlig uvane, en inspirasjonsløs hverdag, en mage uten sommerfugler, tunge søndager, lange mandager; et apatisk sinn, og uten at man helt enser det, forsvinner det vakre og selve livet mellom fingrene, som meningsløse sandkorn.

Men i bunn og grunn er ikke hverdagen så ille, er den vel? Derfor: er det kanskje øynene og tanken som ser, som er problemet, og ikke selve livet?

Morning routine

Jeg pådro meg panikkangst for et par år tilbake, ble fryktelig klar over at tanker er en farlig greie, drepte det negative, ble kvalmende overromantisk og litt for opptatt av hverdagsmagi, for så å gjennoppta harmonien, som man sier så pent. Selv om jeg plustelig ble irriterendes positiv, sikkert litt påtatt til tider også, har det virkelig gitt meg mye glede og en langt mer stabil hverdag. Jeg skal ikke snakke om tankens kraft eller sånne overnaturlige greier, for jeg tror at det innerst inne bare handler om å se litt annerledes på tilværelsen. Putte på et pastellfarget, kanskje kornete og småromantisk filter, som jeg liker å si.

Apropos romantikk og vakre luringer; natt til søndag møtte jeg et levende bevis på at selvom sort humor er morsomt og badasser med litt sutrete undertone kan være tiltrekkende, er latter og lykke ekstremt sexy. Han flommet over av damer, og da han ba meg om å danse med han, spurte jeg om han var rusa (på noe annet enn alkohol), og til min overaskelse sa han akkurat det jeg trengte å høre: nej, jag är bara äckligt glad. Har du inte tenkt på hur bra livet er, søta? Den setningen, fra en mann ikledd litt for store jeans og caps, slo meg i bakken. Jeg rødmet og drakk fnisete av halvliteren, og det var det. Lite vet svensken at han satt lista høyt for resten av mannfolka.

Skjermbilde 2013-02-11 kl. 13.45.08

Det jeg prøver å si, er at det fine i livet kun kan bergta oss dersom vi ser. At tankene om oss selv kun er vakre hvis vi tør å drepe den indre kritikeren. At all negativitet i bunn og grunn er unødvendig last, som ikke tar oss noe sted, annet enn til vrangforestillinger om egne evner og i værste fall total utmattelse og angst. For jeg vet at det alltid er noen som finner deg vakker og inspirerende, at flere mennesker finner dine største feil, fryktelig vakre. Jeg vet også at den destruktive mannen ikke gir meg sommerfugler av den slags, men av kreativitet, latter og urovekkende vakre talenter. Jeg tør også å påstå at angst ofte kommer av unødvendige og marginale problemer. At folk pådrar seg spiseforstyrrelser på grunn av tanker, at boken aldri blir gitt ut på grunn av den indre kritikeren, at hjertet og romantikk kanskje aldri oppstår på grunn av redsel, at hverdagen virker uinspirerende fordi man ikke tar seg tid til å se, og at mandager er lange på grunn av idiotiske tradisjoner; at du er din største fiende og den eneste som har skyld i hvordan livet og hverdagen arter seg.

Livet er fint, du er skamfin og dyktig, din idiotiske selvkritiker. I bunn og grunn er vi alle romantiske drittunger, som bare trenger å bli påminnet om at alt kan være deilig og vakkert. Enten av klisjéfylte bloggere, eller av sjarmerende svensker som ikke kan danse overhodet, men som sprer fryktelig fin stemning og sier akkurat det som skal til for å gjøre svake piker mo i knærne. God mandag.

Tweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Facebook

39 Thoughts on “Drep din indre kritiker og lev.

  1. åååh du skriver så skambra. blir helt mo i knærne og megainspirert

  2. marte gs on 11. februar 2013 at 17:08 said:

    TAKK! du gjorde nettopp dagen min så mye bedre.

  3. Miriam on 11. februar 2013 at 17:40 said:

    Nydelig om indre sannheter. Du skriver så himla nært og ekte! Boktips: Koordinater av Amalie Laulund Trudsø :)

  4. Vilde on 11. februar 2013 at 18:40 said:

    Takk. Dette trengte jeg i dag.

  5. Det er ubehagelig å lese når hvert ord, hver setning treffer deg sånn inn i helvette at du nesten sitter der gråtkvalt.
    Du skriver så rått, så ærlig, så inspirerende – takk.

  6. Du inspirerer meg hver eneste dag, Mike. Tusen takk!

  7. Panikkangst er no jævla dritt, tenk at noe sånt er forårsaket av våre egne tanker. Håper du er bedre! Og superherlig innlegg :)

  8. i love you. akkurat det jeg trengte i dag. takk for at du minner oss på de viktige tingene i livet. måtte du aldri slutte å blogge <3

  9. Fantastisk! Og så sant. Det er bedre å være kvalmende og overdrevent positiv enn å aldri syns at man er bra nok.

  10. Alina on 12. februar 2013 at 02:25 said:

    Nyyyyyydelig :D

  11. Jøss, den traff midt i magen -spot on. Takk!

  12. dødsbra! og for en herlig fyr, da! :D

  13. Carsten on 12. februar 2013 at 12:21 said:

    wow, du er skikkelig flink til å sette ord på ting som vi alle er helt enig i og har tenkt mange ganger, men egentlig ikke har klart å konkretisere før vi leste det her. dette var god lesning :)

  14. Takk for dette innlegget <3

  15. May Linn on 12. februar 2013 at 21:48 said:

    Lekkert, Mike.

  16. Men, hva skal man gjøre dersom kritikeren overmanner selv den mest romantiske drittungen?

    • Nei, hva da, vakre du? Jeg tror det er en evig kamp. Krig. Kritiker vs. Romantiker. Vil man hardt nok, vinner romantikeren – det er jeg sikker på. Hverfall hvis romantikeren er deg, og er Oslos vakresete menneske.

  17. Jeg falt alltid for den litt dystre, heite fyren som satt i den dunkle belysningen i kroken av puben. Bad boy’en som jeg trodde jeg kunne forandre. Men for noen år siden så innså jeg at jeg ville ha han som fikk meg til å le. Men så glemte jeg det litt. Så takk, takk for at du minte meg på at jeg skal se etter han som sitter i lyset når jeg er ute å danser på bylarm.

    • Jeg tror man skal se over alt, jeg. Hvis man vil oppdage de beste. Man vet aldri hva som skjuler seg bak tøffe tryner ;)

  18. Utrolig fint. Merkelig nok var dette akkurat det innlegget jeg trengte å lese idag. Jeg har nemlig en skikkelig selvkritiker boende i meg som nekter å flytte ut!

  19. <3 fint på en dag som ellers er fylt med demotiverende arbeid

  20. Ida Mari on 14. februar 2013 at 02:30 said:

    <3<3<3

  21. Marte on 14. februar 2013 at 12:42 said:

    Du er såå flink til å skrive.

  22. Takk for at du setter ord på ting og følelser, og for at du klarer å minne oss andre på at livet er fint. Fantastisk vakkert. Takk for at du er du, og for at du deler dine vakre ord med alle oss. Du sprer glede og kvalmende bra positivitet, fine deg. Og også vakker, ekte sårbarhet. Takk for at du er en stor inspirasjonskilde, og for at det er så forbanna bra.

  23. Åhh, du er så flink og fin. Elsker innleggene dine, og dette var enda et fint et. Du har så rett i det du skriver!

  24. Rachel on 22. februar 2013 at 18:18 said:

    Fy søren. Du er så flink at det nesten ikke burde vært lov – Takk!

  25. Pingback: Kreativitet, “livets skole” og lugg | Oberst Glassmanet

  26. Du skriver så utrolig bra. En veldig bra og viktig tekst!

  27. Anna on 30. april 2015 at 17:54 said:

    Dette er det fineste jeg leser. Helst en gang i uken!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation