Monogami, anti.
Livet er for enkelt. Det hender jeg ler høyt for meg selv, iført en annen manns skjorte. Jeg elsket deg selv om jeg lot andre menn elske med meg. Jeg så på bildene av konene deres. Spurte dem ut om hvorfor de var utro idét de trengte inn i meg. Det hendte at de gråt. Det var urovekkende tilfredsstillende å se dem knekke, som om det var selve poenget med dette ekle universet jeg hadde skapt. Noen ganger spurte jeg megselv om hvorfor, så meg rundt i store, ukjente stuer, sippet på nok et romtemperert champagneglass og så ned på hele situasjonen. Med tiden vokste det på meg, det ble en greie. Jeg elsket dem alle. Elskerne mine; syv gifte mannfolk som var hodestups forelsket i meg; hvordan jeg forførte dem, strøk dem i håret om nettene, lot dem hvile hodet på mitt nakne bryst. Jeg fortalte dem aldri at jeg var gift selv, begravde mitt personlige liv i hjerterota, lot kjønnshåra og nærheten være det eneste vi delte. Resten var ditt, er. For selvom de elsker med meg, er det du som ser meg. Og på grunn av dét, skal jeg la vårt turbulente forhold; dette universet av utroskap, faenskap og latskap, bryte oss helt ned, før vi ber på kne om monogami og egenrett på hverandres underliv. Kun da kan vi klare fengselet og vinne kampen mot fristelsene. Kampen mot kjærligheten, og alt som tiltrekker oss fra hvert eneste ukjente kjønn.
Musikk: Little Dragon – Twice / Bildene er linket.
Språket i tekstene dine har blitt så (såååå) bra. Inspirerende og fint.
Dette minner meg veldig om «11 minutter» skrevet av Paulo Coelho. Du burde lese den. Verdens fineste bok!
Spicy.
Du bør virkelig bli forfatter, isåfall gleder jeg meg!
Dette er det dummeste jeg har lest.
Hei du. Det var litt trist, håper du finner noe annet du kan like et heeelt annet sted
Herregud, jeg får et støkk i hjertet når jeg leser dette. fantastisk! spot on
Du skriver så fint selv om det du skriver om her gjør meg kvalm og uvel hehe. Gleder meg til den dagen jeg sitter med boken din i fanget, for det MÅ skje!
Det er jo virkelig et fryktelig tema – så jeg forstår deg veldig godt. Det er ikke meningen å gjøre deg uvel. Men noen lever sånt, det fasinerer meg.
Hvor får du det fra? Du skriver så godt, jeg ser for meg at personen som skriver så bra er magisk eller noe. Selv om tema er litt utrivelig, får du det til å høres bra ut likevel.