365
Trehundreogsekstifem dager, åttetusensyvhundreogsekstiseks timer, og helt vanvittig mange sekunder. Ett år. Jeg så en film på vimeo for noen uker tilbake, som påpekte hvor viktig det er å verdsette hvert eneste sekund, la dem leve og være en del av denne uforutsigbare helheten man skaper av å bare være til.
Tiden går så fryktelig fort noen ganger – hver eneste mandag møter bustete Mike, bustete Vilde i gangen og vi ser på hverandre og ja, du, nå er det snart fredag og helg igjen. Hver uke. Fint, men også skremmende. Jeg er ellers svært nerdete på twitter for tiden, og minst tjue av de jeg følger lurte på hvor året som var, ble av hen – hvor ble det av 2012, a? Jeg favoriserte tweetene før jeg la på en lang ferd i minnene mine, og så heldig som jeg er, har jeg de fleste minnene også i små, kreative arkiver. Fór et år! Her kommer det filmsnutter over hvorfor totusenogtolv var helt fantastisk, at hvert sekund av latter, lys, relasjoner og nesten meningsløse øyeblikk skaper en fortryllende helhet, om man bare har tid til å kjenne etter og leve i nuet! Snurr.
èn. Lev ein draum. Jeg liker at denne filmen starter det hele, for i februar i fjor, tattoverte jeg min største piece så langt, derblant et dikt som handler om å se det fine livet. Satt standarden for resten av året. Resten av livet også, for så vidt.
to. Like etter klokken ni, sent i februar, vant jeg prisen som Årets Inspirasjonsblogg under VBA 11. Et øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme. Følelsen av å spasere på de forferdelige skoene, takknemligheten, overraskelsen og lykkerusen var virkelig overvelvende. Jeg husker at jeg tenkte på dere, at shit, fy faen, så fantastisk fine de er. Takk.
tre. Åh. Denne er fin. Kan gjerne stå som et stort eksempel på hvorfor jeg liker Westerdals og mine medstudenter så godt. Vi dro til Lofoten for å kjenne på nordlandslufta, fotografere, drikke vin og løse eksamensoppgaven. Ga mersmak. Både på Nord-Norge, Art Direction óg menneskene.
fire. Har jeg nevnt at jeg har deilige venninner? Jeg hadde uten tvil en uforglemmelig, i overkant berusa og deilig nasjonaldag. Mimosas and lots of bitches, alltid en bra kombiansjon!
fem. Plutselig ble det varmere og nesten hver eneste ledige ettermiddag ble tilbringt i bakgården til Maskemannen. Lange netter, champagne, fine trøndere, solbrendte neser og latter. Våren var kvalmende fin.
seks. Apropos kvalmende fint; Roskilde. Jeg bakket med blondetruser og hodepinetabletter, og dro til denne danske, magiske festivalen for første gang. Ti dager med hjertet og magen fylt av sommerfugler døgnet rundt. Jeg forelsket meg i festivalen og falt for søte guttebasser rett som det var. Roskilde var et fyrverkeri, heldigvis la jeg bort kamera på natterstid, men filmen fanger likevel de fineste øyeblikkene. Da vi kom hjem knuste hjertet mitt, men lite visste jeg at morroa med MUT-gjengen bare så vidt hadde begynt;
syv. Bare drøye to uker etterpå dro jeg nemlig på sommerferiehelg til Trondheim, og fikk et halvromantisk og halvgrisete gjensyn med alle som skapte Roskildemagien. Trolig den villeste og fineste helga noen sinne.
åtte. Og så kom høsten. Ingen grunn til å gråte av sånt, og da Johanne flyttet til Oslo, og jeg flyttet sammen med de deilige damene mine i Oslos fineste kollektiv, og vi plutselig løftet snuten opp fra minnerike fotografier fra en deilig sommer, oppdaget vi Oslo på ny. Var barnslige, bestemte oss for å være turister i egen by, brukte varme sensommerdager på attraksjoner vi ikke hadde sett siden barndommen. Og jeg skal si dere at høsten var fin den, tenk. Veldig fin.
ni. Puff, høst møter vinter. Jeg vet egentlig ikke hvor høsten ble av hen, annet enn i ekstremt krevende prosjektoppgaver og ny og ned i deilige tungekyss. Èn av oppgavene resulterte i en bitteliten bakomfilm, og kliningen, den får dere aldri se noe til. Flaks for han, uflaks for dere.
ti. Til slutt møtte slitne studenter og kalde nesetipper eksamensfesten, og denne filmen kan godt oppsummere året – for den inneholder, som alle de andre, deilige mennesker som i bunn og grunn kan takkes for at jeg kan se tilbake på året som var, som det fineste så langt.
Hver gang det lyser rødt ved den lille Bloglovin’-knappen i hjørnet på skjermen min, og jeg ser at det er du som har et skrevet nytt innlegg, blir jeg alltid så glad.
Så utrolig, fantastisk fint. Jeg liker at rød blinking gir lykke. Enkle greier er ofte det fineste!! Ha en nyydelig helg!
ha en fin dag søte deg
Takk søtaa! Samme til deg <3 God helg!
hva er linken til den vimeo filmen du nevner som handler om å verdsette sekundene?
Jeg lette etter den, fant den ikke. Men faktisk, filmen var veldig dårlig og klisjèklissete. Egentlig ikke verdt å se, men poenget var fint, tho
Du er en fantastisk inspirasjon, jeg elsker videoene dine (og alt annet du gjør, da
Hjertelig takk, Thea!! Du er veeeldig inspirerende selv også, søta!
Her var det mye snacks! Vi legger litt av et år bak oss, og kan bare håpe på at det vi går inn i er enda bedre. Har kost meg med å lese det du har lagt ut siden sist jeg var innom – har vært langt inne i en rolig, nesten nettløs boble gjennom hele juleferien, nemlig, men fløy tilbake til herlige Paris i kveld. Fikk heldigvis noen dager i Oslo før jeg dro, og kjenner meg sånn igjen om det du skriver om den flotte hovedstaden vår! Jeg er forresten kjempeglad i Birkelundens lille franske ostebutikk. Har kjøpt comté der for de siste kronene mine altfor mange ganger, hoho! GODT NYTT ÅR, Veronica!
Synne, fina. Det er godt å ta internettpauser og fri bra blogging i ny og ned. Skulle gjerne vært flinkere på det selv. men det er også godt å komme tilbake, se hva bloggfjesene har gjort i julen. Sikkert spesielt i Paris, alt er dog fint i Paris!! Håper du får en nydelig vår kjære deg. Og ja, Godt nytt år! Måtte 2013 bli magisk!
Etter å ha bladd litt i arkivet ditt, lest og fundert, må jeg bare erkjenne at jeg har forelsket meg i bloggen din. Du skriver utrolig godt, og det er lett å la seg fortrylle – du har i alle fall fått en ny leser!
For noen fine snutter! Du er så bra og fin!
herrgud du er så inspirerende ! elsker elsker elsker bloggen din : ) så fantastisk