På kollisjonskurs med virkeligheten.

was that all a dream?Portfolio

Jeg leste en god artikkel i Aftenposten på lørdag. Jeg lo selvsagt litt, men ser innsikten Joacim Lund har, når han skriver at ungdom nå søker seg til kreative yrker med overdreven selvtillit og urealistske forventninger – og at de da havner på kollisjonskurs med virkeligheten. Jeg, som kreativ student, finner ikke dette så veldig overraskende; verken det han skriver, eller faktumet om at flere og flere ønsker å være en del av en kreativ hverdag.

Når det gjelder de banale virkelighetsforestillingene journalisten mener disse ungdommene har, tror jeg han har basert teorien sin på flere klisjéfylte filmer, og ikke tatt i betraktning at de fleste faktisk vet at det ligger mye arbeid og en lang vei bak gode og stabile yrker. For vi er da ikke naive, er vi det? Jeg mener; det er klart vi ser frem til rødvin, ubeskyttet sex og lange, late morgener, men jeg tror grunnen til at vi ønsker å leve kreativt, ligger i arbeidsprosessen, at vi faktisk kan tenke oss å slite for resultatene. For er det én ting kreative studenter setter pris på, så er det å se egne ideer komme til virkelighet. Og vi vet alle at denne virkeligheten, reslutatet, ikke kommer etter tre glass rødvin, ubeskyttet sex og latskap, eller?

Last week in Sydney19-09-09

«De skal sitte på kafé med uflidd hår, en åpen Macbook og et gåtefullt uttrykk i ansiktet. På kvelden skal de drikke uforsvarlige mengder rødvin og ha ubeskyttet sex med en tilfeldig bekjent i sitt gigantiske, industriaktige loftsatelier. Når det bleke måneskinnet flommer inn gjennom takvinduene, skal de flyte gjennom de magiske skapelsestimene i en transelignende tilstand. Når de betrakter sine mesterverk om morgenen, skal de lytte til Händel så det klirrer i glassene. Frokosten skal bestå av kaffe og sigaretter. De skal bli hyllet. Beundret. Begjært.

Gode Gud, de skal få seg en overraskelse når virkeligheten treffer dem.»

Lund skilderer meg så altfor godt i dette avsnittet. Nå kan det virke som om jeg motsier meg selv; jeg er ikke naiv, for jeg vet det ikke finnes en direkte link mellom det å kunne kaste bort dager på sex og rødvin, og en god karriere, selv om jeg for all del skulle ønske det. Suksess kommer av hardt arbeid. Så lenge du ikke skriver en bok om husmorsporno eller kan male som Munch, må du regne med slitsomme dager og en rekke avslag fra forlag eller arbeidsgivere. Det er mange om benet, vet dere. Men det betyr ikke at disse klisjeene ikke kan være endel av hverdagen? Jeg mener, jeg hadde aldri valgt en kreativ studieretning, dersom jeg hadde en ørliten tanke om at det ledet til en sex- og rødvinsfri hverdag. Det handler om å kombinere, kjære venner.

Untitled

Lund avslutter artikkelen med en kort referanse til en som valgte å gå i terapi for å bli mindre kreativ, fordi han hadde registrert at de skapende menneskene rundt ham, var minst lykkelige. De fikk ikke pengene eller annerkjennelsen de håpet på, og måtte forholde seg til leveringskrav, spisse albuer og dårlig økonomi. Men sånn er det vel i de fleste yrker? Jeg mener, vi sitter ikke inne i timer og skriver på romaner vi nesten vet det ikke blir noe av, fordi vi forventer å bli rike av dem? Vi gjør det fordi det gir oss noe. Vi utvikles i takt med alle de dårlige kampanjene vi produserer, alle de skeive bildene som havner i soverromsskuffen, og dere skulle bare visst hvor mange usjarmerende, klisjéfylte og dårlige noveller jeg har skrevet, men jeg fortsetter likevel. Ikke fordi jeg håper å gi ut den neste Fifty shades of gray, men fordi, hver gang jeg faktisk skriver en tekst jeg blir inderlig fornøyd med, eller tar et bilde som formidler noe dypere, kjenner jeg en sakte kribling opp langs ribbena, og en form for mestringsfølelse og lykke.

Joda, det er albuer ute å går, til og med i studiehverdagen, og jo nærmere vi kommer det siste semesteret, jo sterkere blir angsten for å feiles, redselen på å ikke få jobb. Vi sitter i store, stressende korridorer, presser de kreative tankene til det ytterste, får dårlige tilbakemeldinger, svelger en geit eller to, og starter på nytt. Vi skriver hundrevis av dikt, skildrer nakne kropper, fotograferer fregner, som alle andre, men vi utvikler oss, jobber i takt med håpet om å kunne være en del av en kreativ hverdag; hvor det handler om å skape noe, oppdage nye sider ved seg selv, samarbeide med andre skapende mennesker, få et arkiv av nesten-gjennomførte-kampanjer, og noen ganger mekke noe vi er skikkelig fornøyd med, oppleve skapelsestransen og til slutt feire det hele med et glass rødvin, og kanskje litt heit, ubeskyttet sex. (pustepause) For er det én ting jeg er sikker på, så er det at sex og rødvin er en virkelighet alle ønsker å være en del av, ikke bare vi kreative. Vi er da en gjeng med klisjéer alle sammen. Jeg er sikker på at Lund også finner lykke i å la håret gro og et glass rødvin i ny og ned. Det betyr ikke at han, som også arbeider kreativt, bare driver med den slags. Han skriver gode artikler også, for det handler tross alt om å kombinere. Og det er da det vi gjør. Dersom vi legger hjertet i arbeidet, men tar oss frihet til å ha sex i ny og ned, skal du se det blir noe av oss også. For vi har troa, god selvtillit, og setter pris på den lange, harde veien. Og plutselig, etter flere år med et helvete, avsluttes romanen på en kafé med uflidd hår og et gåtefullt uttrykk, og vi kan da gå hjem og feire det hele med et glass rødvin og deilig, ubeskyttet sex.

Tweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Facebook

19 Thoughts on “På kollisjonskurs med virkeligheten.

  1. Du skriver så BRA, jente!

  2. Åh du skriver så bra. Du er så bra!

  3. Dette var jævlig bra, Mike! :) Impressed! Bra slag tilbake!

  4. Dette var helt fantastisk! Jeg er enig med deg. Jeg skriver ikke roman fordi jeg tror jeg kommer til å bli rik. Faktum er noe slikt som at en debutant i gjennomsnitt selger 400 eksemplarer eller noe. Jeg skriver fordi jeg må, fordi det er det eneste som gir mening.
    Bet meg merke i hvor klisjéfylt Lund skriver ;»Når det bleke måneskinnet flommer inn gjennom takvinduene» Jeez! Han burde lært seg litt om deautomatisering.

    • verosolheim on 10. desember 2012 at 18:00 said:

      Nettopp! Lykke til med romanen! Om du får den gitt ut eller ei <3 Lund er dyktig, og det avsnittet er fantastisk klisjéfylt og på kornet, som jeg liker det, men det var nok for å sette ting på spissen. Men hej, alle har jo romantiske drømmer for livet sitt, hvorvidt et blekt måneskinn er en del av det, er en annen sak. Men sex og rødvin bør være endel av alle sitt liv, spør du meg :)

  5. Klarer ikke helt bestemme meg for om jeg er enig med Lund eller Natt&Dags kritikk mot ham. Uansett – jeg er enig med deg. Kjenner på mye av det du skriver, men opplever det for tiden i hovedsak gjennom bloggen din. Jeg burde ha kommentert hver gang jeg har tenkt at du skriver drittbra og er sjukt fin.

    • verosolheim on 10. desember 2012 at 18:33 said:

      Skjønner, begge har jo tross alt gode argumenter. Jeg tror bare at vi skal la de si hva de vil, og så kan vi drive med det vi liker og ønsker å fylle livet vårt med. Enten det er straite eller kreative yrker. Dersom man vil noe sterkt nok, går det veien, tross tunge dager og spisse albuer :) / Så fin du er. Vet du, jeg forstår at det er slitsomt å kommentere, er dårlig på det selv også. men det er fint at du gjør det i ny og ned, setter virkelig stor pris på gode ord fra lesere <3

  6. Du er helt fantastisk, og du skuffer virkelig aldri!!

  7. Hei, Mike! Veldig fint skrevet, jeg er imponert!

    Det ser ut som om du har tatt poenget, jeg er selvsagt ikke mot kreativitet. Selvsagt ikke. Tvert imot. Jeg ser bare at de kreative studiene er enormt populære (mediefagene har, sammen med juss, flest søkere pr. studieplass), og de som underviser forteller meg at mange har svært urealistiske forventninger både til studiene og en fremtidig karriere.

    Det er mange om beinet. Det er mange som går den ekstra milen også. Hauger av flinke folk. Det betyr at du må arbeide hardt. Hardere enn i andre yrker. Og selv da er det ikke sikkert at du klarer å leve av det. Det er poenget. Mange bør vurdere om de virkelig er motivert for det før de går den veien.

    Og ja, måneskinnsklisjeen var tilsiktet. Nå: rødvin. Snakkes.

    Joacim

    • verosolheim on 10. desember 2012 at 20:18 said:

      Hei Joacim :) Takk skal du, back atcha, kan jeg vel si :)

      Ja, jeg tviler på at noen er imot kreativitet, men jeg finner det interessant og misvisende at kreativiteten sammenlignes med klisjéene :)

      Poenget ditt står, vi er mange om benet. Men for noen er risikoen med å kunne feiles, verdt det. Og at det å jobbe seg opp mot en eventuell god arbeidshverdag, eller i det hele tatt bare få lov
      til å drive med noe som gir mening, det eneste som betyr noe :) Men absolutt, flere burde tenke seg om, men sånn er det når du velger et fremtid – du skal ville det nok!

      Nyt rødvinen! <3

  8. Imponerende! Du er rå!!!

  9. Nesten så jeg ventet på at dette innlegget skulle komme, og klappklapp for gode poenger og en himla bra tekst. Det skal ikke legges skjul på at folk flest drømmer om å leve i en kreativ boble hvor de får både anerkjennelse og god økonomi. Kanskje Lund har rett i at mange setter for høye ambisjoner og krav for seg selv i kreative studieretninger og yrker, men det tror jeg er fordi at de ønsker så sterkt å være en av de som drikker rødvin på loftgulvet og har sex med spennende menn. Være en del av det kreative samfunnet som jobber beinhardt for anerkjennelse og gode romaner. Det livet har rett og slett blitt superpopulært, men det er jo ikke rart? Jeg er en av de som beundrer kreative sjeler som greier å sette ord på ting via skildringer og bilder – akkurat som deg. Jeg er nesten så naiv at jeg tenker at de menneskene, de er bedre enn noen andre, det er de som kommer til å redde verden en dag. Med andre ord – en morsom tankegang.

    Men man skal være bevisst på at samfunnet moderniseres og kreativiteten blomstrer i oss i like stor fart. Og det er jo bra? Jeg ser ingen vits i å legge ned på de som prøver å være kreative, for jeg tror det er en del av mennesket mange glemmer og gjemmer bort. Kreativiteten. Og jeg er så glad for at folk finner fram den gjemte nøkkelen og låser opp kreativitetens skap igjen. Jeg beundrer ditt pågangsmot og kreativitet, og ikke minst skildringene om nakne menn og morgenkaffe. Stå på!

    • verosolheim on 11. desember 2012 at 08:45 said:

      For en lang og deilig kommentar. Elsker kommentarer som gir meg en dypere i innsikt i den som leser/kommenterer. Glad du likte teksten. Og jeg forstår at du har tatt poenget – og at ja, det er kanskje ikke så rart at mennesker ønsker å være endel av et kreativt univers. Men jeg mener, som Lund, at de fleste yrker har en form for kreativitet, og ofte ligger lykken i å jobbe med sånt på hobbybasis, og at ikke alle trenger å jobbe med det. Men ja, jo, det er noe vakkert med det å produsere.

      hehe. vittig at du tror de kreative redder verden. jeg tror det er fordi det er de som er mest i media, nesten som om alt sirkulerer rundt de som jobber med noe kunstnerisk/kreativt/underholdende. Men det er jo helt klart ikke tilfellet :)

      Ha en fin tirsdag! Kreativ, eller ei <3

  10. Kjempebra skrevet! Det er som regel veldig få ting som er som en dans på roser, og det tror jeg både folk i kreative yrker vet like godt som alle andre.

  11. Heldigvis er virkeligheten så mye mer nyansert. Jeg ser begge deres poenger, og syns begge har rett. Taushet kan være en dyd og jeg velger å benytte meg av den nå, siden dere hadde en så fin dialog litt lenger oppe på siden som inneholdt mange av de poengene som dukket opp i hodet mitt :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation