"Er endelig svar avgjort?"

24 (5)

I forrige uke hadde jeg en lang og omfattende undervisningsøkt om påvirkning. Det er rart, at teorien min stadig bekreftes; vi er enkle. Samtidig viser det seg at vi påvirkes ubevisst, du kan altså ikke noe for hvordan du reagerer i ulike situasjoner. Det er jo ingen hemmelighet at mennesker reagerer på autopilot i flere tilfeller hvor konsekvensene kan virke minimale. Vi påvirker og påvirkes daglig, spesielt gjennom reklame og søte skilt, som det over, men også av mennesker. Dersom det er i etisk eller uetisk form avhenger av hva vi ønsker å oppnå, og hvem vi er som mennesker. Men etikk er også en helt annen diskusjon.

Jeg er tror det er viktig å tenke over teorier som den over – for når vet vi at vi påvirker andre i positiv retning? Når er etikken på vår side? Og ikke minst, hvordan kan vi beskytte oss for uetisk påvirkning, og ikke være naive, si ja, bli med på ting vi ikke ønsker, uten at vi i det hele tatt enser det?

UntitledUntitled

Jeg er svak for komplimenter. Jeg kjenner noen, nevner ikke navn, som vet akkurat hva de skal si for å få meg med på ting. For noen måneder tilbake satt jeg usikker og nervøs i en taxi på vei til en ukjent leilighet.  Det føltes pirrende, men betent, at jeg befant meg i en situasjon jeg aller helst skulle unngått. Hvor ble det av prinsippet om at jeg ikke er en booty call bitch? Hva var det med denne bajasen som gjorde meg svak? Innerst inne visste jeg svaret; ordleggingen, komplimentene, avsenderen overtalte meg, og før jeg i det hele tatt fikk tatt meg sammen og herregud, nei, du får komme hit din fant, satt jeg altså i taxien som tok meg til andre siden av byen.

Besøket var fint, for all del, og sannheten er at jeg aldri hadde dratt dersom jeg ikke ville. Det at jeg skylder på overtalingsevnen, og ikke bare innrømmer min egen lyst, er dumt, for jeg var da ikke vanskelig å be. Men poenget står. Jeg spurte foreleseren om det var mangel på selvdisiplin. Nei, sånt forekommer ofte i underbevisstheten. Alt ligger i hvordan saken legges frem. Enten det er en klein og heit natt, eller forsøk på å få noen med ned to etasjer for å kjøpe kaffe i kantina.

Mennesker er gjerne enkle, men jeg mener; vi eier valgevnen, selvdisiplinen henger gjerne i en tynn tråd noen ganger, men dersom vi virkelig ønsker noe, tar vi valgene heretter. Påvirkningen er kanskje bare en liten dytt mot det vi vil noen ganger, men man må passe seg dersom usikkerheten kommer. Trekke pusten dypt og skal jeg virkelig ta taxi til en luring på andre siden av byen, er det lurt, er det det jeg ønsker? Noen ganger driter vi i fornuften, gjør det vi trenger for å kjenne at vi lever, enten det er smart eller ei. Noen ganger går vi gjerne ned to etasjer for å holde gode venner med selskap, bruker tolv unødvendige kroner på sur kaffe, og tenker ikke noe mer over det. I sånne tilfeller tar vi ikke skade av påvirkningen, men det finnes også store, skumle og avgjørende valg som mange forsøker å ta for oss. Jeg nevner bare noen; studievalg, spørsmål om moral, religion, seksualitet og utseende. Det er da denne bevisstheten og rasjonelle tankegangen må redde det enkle i oss, at vi ikke følger trygghet eller halvkleine hint fra mennesker som ikke alltid ønsker det beste for oss, men gjør det vi virkelig vil. Og for all del, det hender jo at du noen ganger virkelig vil ta taxi for å kline litt, og at denne lille påvirkningen som føltes betent, egentlig bare er en unnskyldning for din egen lyst. Men det er lov å være ung, dum og enkel noen ganger. Veldig ofte, faktisk. Og det er vel akkurat det vi er? Unge, dumme og enkle, men heldigvis med et ørlite hint av selvdisiplin som kan redde oss fra å falle helt bort, at vi ikke alltid tar valg uten mål og mening. For en mening må det ha, enten det handler om en booty call eller syv år med studier.

Tweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Facebook

6 Thoughts on “"Er endelig svar avgjort?"

  1. Nei, altså, ja, ikke for å være første mann til mølla her da men, ja, jo. Nei.

    «Hvor ble det av prinsippet om at jeg ikke er en booty call bitch?»

    Jeg tror det forsvant i det du satte deg i den derre taxien til den andre siden av byen, altså. Eller var det retorisk?

    Gud,- Ut!

    • verosolheim on 26. november 2012 at 18:41 said:

      Retorisk eller ei, det var nok heller kanskje en latterliggjøring av meg selv og min egen selvinnsikt. Prinsippet forsvant, hvis det i det hele tatt var et prinsipp i utgangspunktet. Kanskje heller et ønske om å være hard to get, som vi sier så pent. Men svaret ditt er jo riktig :) Taxien drepte «prinsippet.» Verdt det. Woop!

  2. Oh, denne traff du blink på! Det er da lov med slike rampestreker en gang i blant, så lenge man velger de litt med omhu :-)

  3. Du vet at du og bloggen din er perfekt?

  4. Jeg så denne og tenkte på deg! Ha en fin dag, flinke menneske.
    https://vimeo.com/49497952

  5. For en inspirerende blogg!! Jeg ble helt oppslugt i alt på bloggen din, jeg lover deg du har akkurat fått en ny fast leser av bloggen din! Love it

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation