Oh, she's so fabulous!

UntitledRecent reads

Vi har alle møtt mennesker som fasinerer oss effortless, vi sitter igjen med et inntrykk av at de bare er født sånn; vakre og interessante, med originale interesser. Du vet hun som leser fantasy og kan navnet på alle de villeste regissørene, han som lager skateboards i kjelleren, og hun som snakker høylytt om alle UFC deltakerne og sjarmerer hver eneste i senk hver gang hun ja, herregud, så du den kampen eller?

Bak dem, bak denne fantastisk inspirerende samtalen om disse rare greiene, sitter vi med en bitter smak av at vi er kjedelige, hvorfor har ikke jeg en sånn kul hobby å fortelle om, hvorfor har ikke jeg lest den serien? Kanskje jeg skal bli litt mer original, klippe håret og reise jorda rundt i samme slengen? Hvorfor? Når skal vi slutte å samenligne oss med alle andre, og bare godta at vi er litt mer klisjéfylte og likevel interessante?

Jasmine
Jeg har et par venninner som lett henger seg opp i hvordan andre ter seg. Typ; så du hvor fin hun der var eller? Hun var sjukt kul, bare var seg selv, kunne alle filmene på rams og sånn. Jeg blir imponert, det er ikke dét det går på, men er vi mennesker virkelig så enkle som så? Er et par bøker, noen fancy strofer fra en utradisjonell serie, eller sære samleobjekter, alt som skal til for å imponere oss? For ikke å snakke om nok til å senke vår verdi av egne interesser – alt som skal til for at vi føler oss små, ubetydelige, ukule?

Jeg skal ikke pådra meg en selvsikkerhet som ikke eksisterer, for jeg har virkelig falt under kategorien «prøver for hardt» et par ganger. Jeg har brendt meg på det også. For de som ikke vet det; det måtte altså to forsøk til før jeg kom inn på Westerdals. Alt på grunn av en påtatt personlighet som en artsyfartsy og målrettet businessdame, mens alt jeg egentlig var, var nok en usikker bondejente som kom til storbyen for å bli redaktør i et tilfeldig motemagasin. De gjenomskuet meg, selvsagt. Da jeg som et resultat av dette måtte studere et år på BI, lovet jeg megselv å aldri se ned på mine faktiske lidenskaper, at jeg aldri skulle påta meg en unaturlig personlighet igjen. Jeg kom inn året etter.

Det har vel kanskje noe med trygghet å gjøre. Alder, lærdom, erfaring. I senere tid har jeg slått meg til ro med at jeg aldri kommer til å bli hun sære dama som folk forelsker seg i på grunn av samtaleevner og kunnskap, men det er greit. For er det kanskje sånn at den boka egentlig ikke hadde gjort oss så veldig mye mer originale uansett? Jeg mener, er det ikke vesenet til denne dama, den smittbare entusiasmen, det vi egentlig faller (blir grønne av misunnelse) for – ikke selve kunnskapen? Alt virker jo interessant, så lenge det legges frem riktig – med en genuin interesse og et hjerte i det som blir snakket om? Kanskje magasinene du leser, klærne du liker, stedene du har besøkt, filmene du ser, forfatteren du har sitert, sangene du synger når du er alene og vitsene du ler av, er mer enn nok for verden, dersom du hever hodet, er deg selv og ja, dette er meg, jeg blogger, skriver om klisjéer, ler av tørre vitser og er egentlig litt som alle andre. Det er vel nok det? Kanskje vi da blir sett opp til og ikke minst finner roen, ikke lar oss knekke av fabulous bitches, men flyter rundt som et vilt interessant menneske med et hjerte for det vi driver med. Jeg hadde hvertfall falt for oss in a minute!

 

Tweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Facebook

26 Thoughts on “Oh, she's so fabulous!

  1. camilla on 19. november 2012 at 20:01 said:

    et av de beste innleggene du har hatt, punktum

  2. Hannah on 19. november 2012 at 20:44 said:

    Jeg kjenner en jente som er akkurat slik. Hele henne er rett og slett skrekkelig fascinerende og innteressang. Jeg blir litt betatt samme hva det er hun sier, for hun er alltid så engasjert og ordlegger seg på en så annerledes måte enn jeg er vant til. Heldigvis sitter jeg ikke igjen med tanken på at jeg skulle ønske jeg var slik – skulle ønske jeg hadde den effekten på folk. Det jeg tenker er at kanskje jeg faktisk har den effekten på en eller annen, bare at jeg ikke er klar over det selv. Rart hvordan en kan være fullstendig betatt av noen uten at vedkommende har en eneste anelse.

    • verosolheim on 19. november 2012 at 20:56 said:

      Åh, det er jo veldig fint at du ser verdien er – for det er jo virkelig givende å være med sånne mennesker. Jeg ser verdier av sånt jeg også, men kanskje på en annen måte i senere tid. Før skrev jeg ned strofer en jente alltid sa, prøvde å presse dem inn i vokabularet mitt. Funket dårlig. Man må bare se på sånne mennesker som en berikelse, ikke en konkurranse. For de bringer jo virkelig mye fint! Og det er som du sier – vi er alle inspirerende og fasinerende for noen.

  3. Du høres ut som mammaen min, og det er in a good way! Trust me! Det er akkurat de ordene man trenger å høre: Vær deg sjæl! Tror nok ikke jeg er den eneste som synes at du er en av de menneskene som skiller seg ut og som fascinerer oss. Derfor er det ekstra godt å høre at egentlig alle tenker litt på denne måten. Vel, jeg ville bare si takk for at du minnet meg på dette. Og takk for at du gir drypper litt kreativitet ut i den litt kjedelige, gråe hverdagen. På den måten inspirerer du andre til å finne på sine egne ting!

    • verosolheim on 19. november 2012 at 20:57 said:

      Takk for fin kommentar, Siren. Ja, vel, det er rart – men sånn er det vel med mange bloggere, vi virker så fasinerende på plattformen, men jeg er jo virkelig ikke annet enn usikker og prøver skikkelig hardt noen ganger jeg også. Kanskje fint å få bekreftet. Jeg syns mamman din høres fin ut – vi må være oss selv, selvom det er lett å la seg påvirke av alt og alle rundt. Ekte er fint.

  4. Du har så rett, jeg kjenner meg så igjen. De menneskene som bare klarer å prate, og prate og prate og prate, det er de jeg blir missunelige på. Mens jeg blir usikker og ikke klarer å få ut et ord

    • verosolheim on 20. november 2012 at 08:48 said:

      Ja, det er ofte sånn – de høylytte og selvsikre bremser alle andre. Jeg tror vi må skjerpe oss litt, bare tenke at vi kan bidra med interessante emner vi også :)

  5. ååå så fint og såå rett!! men kanskje man får den effekten på folk om man omfavner seg selv og sine sære sider og er entusiastisk over de? kanskje det er hemmeligheten til disse fantastisk herlige menneskene?

  6. Åh, du er jo en sånn person – et vakkert og interessant menneske som jeg virkelig beundrer. Kreativiteten din, måten du setter skriver ting jeg går og tenker på men ikke klarer å formulere, og personligheten din som er så ekte, trygg og unik. (og ikke minst at du ser smashing ut! hehe) Ville bare si det til deg for jeg mener det virkelig

  7. Dette var fantastisk å lese på ein regntung mandagskveld!

  8. Dette var skikkelig fint, Mike!

  9. Åå, fint innlegg. Fint og viktig! Og det er kanskje litt godt å komme inn på en skole som betyr så mye for deg med lidenskap som grunnlag, og ikke en personlighet som kanskje ikke er helt deg, og derfor kan forandre seg (som alle andres, såklart)? Da både får du og gir deg selv et så mye større rom å vokse og utvikle deg i, og det er minst like viktig. Jeg heier på deg!

  10. du skriver så utrolig bra. SÅ UTROLIG BRA

  11. Miriam on 20. november 2012 at 22:25 said:

    Kunne ikke vært mer enig ass. Jeg har de siste årene prøvd å fokusere på å la meg inspirere, men ikke konkurrere. Man blir så sliten av all sammenligningen. Det er ikke alltid det funker, noen ganger har jeg nesten kopiert ‘hun kule’ og virker bare dum og usikker. Menmen, en lærer av det og. Takk for, nok en gang, en fantastisk tekst!

  12. Ja ja ja! Jeg liker det jeg leser, jeg kjenner meg igjen og jeg kjenner igjen andre. Du as, alltid…

  13. Å, mange viktige og fine tanker her. Kjenner meg så altfor godt igjen. Klarte dog helt tilfeldig å komme på med noen sære/fascinerende ting med meg selv her om dagen, ble litt stolt. Du skriver så bra!

  14. Camilla on 21. november 2012 at 23:15 said:

    Ufattelig sant det du skriver her. Tror jeg bare printer ut hele innlegget og teiper det til morgenstell-speilet, slik at jeg alltid alltid alltid husker det!

  15. Prøver å komme på noe smart og vittig å si, men jeg blir helt satt ut av ordene dine, av deg. Du er sjukt fin.

    TAKK. takk for at jeg fikk ta del i disse tankene, som stadig surrer i mitt eget hode.
    igjen, du er sjukt fin.

  16. Det her er helt fantastisk fint og sant og jeg blir litt: hæ? For du er en av dem jeg har sett litt sånn på. Herregud for ei dame, liksom.

  17. Form eg er du litt sånn, da! Jeg facineres ALLTID av jenter med afro. Det er så fint! Men nå har jeg fått krøller i det lange, blonde håret mitt og kanskje noen synes det er like fint. Jeg liker det iallefall. Jeg vet ikke helt om du ser sammenhengen mellom denne kommentaren og innlegget, men den er det. Et sted… Uansett – veldig fint innlegg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation