Her og nå. Aldri noe mer.

Tre om kjærlighet uten forpliktelser. 1/3: Han er stabil og trygg på seg selv, likevel er det en ubehagelig følelse av velbehag som river tak i ham hver gang hun senker hodet litt mot venstre. En bekreftelse på at han rører ved henne. Han vil ikke inngå noe forpliktende, men vil gjerne se at hun er betatt. Se at hun verker etter berørelse. Derfor tar han til seg hvert sukk, hvert rødt kinn og holder det mot henne. Hvorfor, vet han ikke. Usikkerheten, som ligger som et skjørt slør over hans selvsikre ytre, har vel et ørlite behov for ro. Man skulle tro at hans eget ego matet tryggheten, men idét en suksessfull og vakker dame lar seg selv falle i svake øyeblikk, blir han myk. Det er noe annet enn de hvite, stramme morgenkroppene han møter søndagene. Han elsker dem aldri, ville aldri tillatt seg selv å falle for noen enda. Han har livet foran seg. Selv om ungkarslivet er tiltrekkende, vet han at han innerst inne er svak for stabilitet og trygge damer som tar vare på han. At noen skal vite hva han foretrekker, at noen skal la fingrene vandre tankeløst langs kroppen, som om det var det mest naturlige i verden. Hun er et glimt av dette. Kanskje fordi de kjenner hverandre så godt, kanskje fordi han vet at hun tenker det samme; Han ville aldri elsket noen som henne, hun aldri sunket så lavt. Det er det som gjør det hele så pulserende vakkert.

YouTube sitt forhåndsvisningsbilde

2/3: Han glemmer aldri første gangen de elsket. Hvordan hun gikk fra å være den serriøse til den ukontrollerbare. Hun bergtok ham, han ga etter. Hun var hans i fire uklare timer, i en røykfull ungdomsleilighet fylt av skitne, bekymringsfrie tanker og kjønnslukt. Det eneste hun bekymret seg for var de stive brystene som svaiet da han ba henne om å sette seg over ham. Hun gjorde det, samtykket i hva enn han foreslo. Det var natten, dagen etter tok hun med seg sakene og gikk. Følte seg som en karakter i en selvrealiserende serie for eldre kvinner, hvor de drar til India for å finne seg selv og innser at alt de egentlig har lengtet etter er en bekymringsfri og velykket natt. Hun var den dama i India da hun gikk gatelangs på Grünerløkka, i gatene hun kjente bedre enn sitt eget underliv, men som virket usette og spennende. Og alt bare på grunn av et par maskuline hender og en leppe plasert på de riktige stedene. Hun var betatt et døgn, glemte han dagen etter. Det var det som gjorde det hele så pulserende vakkert.



3/3:
Blikkene du sender meg, fungerer ikke i det hele tatt. Ordene er løgn, og jeg hater det. Vil nok aldri klare å fordøye sannheten om at for meg er du og vil alltid være han som tar meg til nye høyder idét du kler av deg og presser meg mot ukjente vegger. For meg er du alltid naken, selv når du sitter sammenkrøpet i lett rus og har forsvunnet til kreative universer. Selv når vi diskuterer. Selv i større samenkomster. Og du vet det så altfor godt. Noen ganger ønsker jeg å gi både deg og megselv et slag i tryne. Deg fordi du tror du har meg rundt lillefingeren din, meg fordi jeg viser svake sider, rødmer og faller sammen som et tungt uvær når du lar munnviken lirke seg så vidt mot venstre og blikker meg, skanner meg med de mysende, mystiske øynene dine. Øynene som gjør meg ufokusert og fjasete, blikket som stopper tiden; jeg forsvinner til nette vi har delt. Jeg faller, men bare i noen sekunder, aldri helt. Det er det som gjør det hele så pulserende vakkert.

/ Bilder er linket, hentet fra thephotographylink.com. Musikk av Susanne Sundfør, The Silicon Veil.

Tweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Facebook

9 Thoughts on “Her og nå. Aldri noe mer.

  1. Ingrid on 8. november 2012 at 00:55 said:

    FUCK,du skriver så hett og bra!

  2. Fy søren, eg trur eg elskar deg!

  3. ååh så himla fint og bra og rått!

  4. det er så ærlig å vakkert!
    fyfaen hvordan tekstene dine tar pusten fra meg!

  5. Dette syns jeg er meget fint, kanskje spesielt fordi jeg kjenner meg så godt igjen.

  6. Kristine on 8. november 2012 at 19:11 said:

    Elsker deg, elsker deg!

  7. Så fint! Du minner litt om puleperspektiv, leste du noen gang henne?

  8. den første kunne helt seriøst vært tankene til en kompis. shit, du er så flink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation