Fra en tynn snor til en rød tråd

Skjermbilde 2012-10-29 kl. 16.47.18Skjermbilde 2012-10-29 kl. 16.46.55

Mennesker har en tendens til å gå i sine egne fotspor, følge sine egne uttrykk. Flere prater stadig om hvor spontane og kreative de er, hvordan de alltid finner nye sider ved seg selv når de jobber, og at de alltid er på jakt etter utfordring og spennende visuelle løsninger. Sannheten er at de fleste er blinde for sitt eget mønster, ser ikke sin egen begrensning. Går aldri lengre enn et par tær utenfor den så veldig omtalte boksen.

Etablerte kunstnere har helt klart en tradisjonsrik arbeidsprosess. Det trenger ikke å være noe negativt, i den forstand, men for å oppdage dette mønsteret, må man vel innom flere felt, prøve ut forskjellige ting? Rocky Schenck, som jeg intervjuet for en stund tilbake, fortalte om de utellige uttrykkene han hadde jobbet med, og han mener at han fremdeles er under utvikling, at han fremdeles oppdager nye måter å uttrykke seg selv på. For oss unge, uerfarne, handler det vel om å tørre å gjøre nye ting, ikke påstå av vi er utlærde og at vi allerede har fått «vår egen strek» og et personlig uttrykk. For da er vel spenningen borte, eller?

Hvordan klarer vi å utvikle oss, naturlig? Ikke etterligne andre, finne oss selv, la oss inspirere, men ikke imitere? Det må da finnes en vei utenfor boksen, eller kommer alle sånne desperate forsøk til å gjøre oss til en parodi av oss selv?

""Katie

Vi holder på med et stort, individuelt prosjekt på Westerdals nå. Det er sjeldent vi får oppgaver hvor vi kan jobbe alene, prosjektarbeid er helt klart det som regjerer. Derfor burde vi omfavnet hele vårt visuelle aspekter og slå til med noe vanvittig storartet og virkelig utfordret oss selv. Det som skjer er at Eirik nok en gang velger noe som har med skating å gjøre, Julius går for mote med mening, Maja lager en idé basert på vill og rå kjærlighet, jeg vil ha noe strengt og seksuelt, Maylinn velger noe litt mørkt og mystisk, Iver har gått for pompøse studiobilder, og Henrik skal igjen ha den sykeste og mest off ideen. Listen fortsetter.

Er det sånn at boksen allerede er bestemt, at den visuelle smaken er kommet for å bli, når vi først er betatt? Hvordan vet vi i såfall at denne deilige følelsen av velbehag er uttrykket vårt, den evigvarende smaken, og ikke bare nok en fase eller et forsøk på å bli noe vi ikke er? Det hender jo ofte at jeg ser fotografier og skrivestiler jeg gjerne skulle hatt selv, men som ville føltes ørlite påtatt. Det er ikke meg. Men hva er meg da? Er vi virkelig så forutbestemt? Handler det kanskje mindre om å forsøke å gjøre noe, og bare produsere og jobbe med ting vi syns er fint, og at vi tilslutt vil kunne bla opp arkivet og se en rød tråd vi ikke visste fantes? Som det rå uttrykket til Ellen Von Unwerth, som de harde kantene til Jimmy Duvall, og som skildringene til Marukami. Kanskje vi bare skal slutte å forsøke å forandre, heller fortsette og forbedre. Og at vi helt ut av det blå ender opp med å ikke lenger være parodien på det vi ønsker å være, og bare er. Noe eget, naturlig, firkantent, men bra.

Det er nok en evigvarende kamp å opparbeide seg et uttrykk, et arbeid som er særegent og annerledes. Alt er jo gjort før. Vi må vel gjøre som ekspertene sier; gjøre noe som er gjort, men på en annerledes måte. For damene ble fotografert i undertøy før Ellen von Unwerth gjorde det, og tatttoveringer har hatt klare linjer før Duvall, men de har likevel klart å legge en bit av seg selv i arbeidet. Det er derfor kanskje der nøkkelen ligger; dersom vi er tålmodige, fortsetter å produsere, og legger hjertet i arbeidet, så vil denne tråden bli endel av boksen, og boksen ikke lenger være en parodi. At vi plustelig bare sitter der, med et arkiv som er inspirert av og ikke imitert av, og at bitene faller på plass av seg selv. Hei, jeg heter Mike, jeg fotograferer i dagslys, skriver om kjærlighet og skildrer nakne menn. Dette er meg.

Tweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Facebook

9 Thoughts on “Fra en tynn snor til en rød tråd

  1. Jeg synes man heller skal dyrke sitt eget uttrykk enn å prøve seg på nye hele tiden. Da kan man videreutvikle det uttrykket til å bli BEST. Så lenge du koser deg med kjærlighet og nakne menn, ser jeg ingen grunn til at du plutselig skal hive deg over på mote med mening eller ideer som helt off. Du har din stil, og her inne vet jeg hva jeg får.

  2. Michelle on 29. oktober 2012 at 19:03 said:

    Jeg synes utrykket ditt er deilig, nakent, rått og inspirerende. Det er så naturlig, men samtidig så unikt. Naturlig fordi seksualiteten er noe et hvert menneske er opptatt og facinert av, unikt fordi DU gjør det til DIN greie. Jeg er forelsket i tekstene bildene og utrykket ditt, det er så opphissende flott!! You go girl.

    Vurderer å søke Westerdals neste år. Vil du anbefale skolen?

    • Veronica Solheim on 29. oktober 2012 at 21:28 said:

      åh, hjertelig takk. Det er rart når andre setter ord på uttrykket, men fint også. For ja, det er godt å vite at man har et personlig preg over ting. Kinda.
      Oi, spennende. Hvilken linje? Jeg vil anbefale den, på det varmeste. Veldig fine mennesker og gooode forelesere :)

  3. Jeg tror det allitd er en rødtråd/en bit av deg eller meg i all kreativt arbeid vi gjør, uavhengig om vi «prøver noe nytt» eller «holder oss til det vi kan». Det er alltid en liten detalj som viser til hvem som har gjort det, selvom den kanskje ikke alltid blir langt merke til av oss selv. :)

  4. Det finnes helt klart en boks vi er komfortable i mener jeg, og det krever litt arbeid å falle utafor. Jeg merker det alltid når jeg skriver en låt. Havner ofte i samme struktur og rytmer, men jeg syns det er fint, fordi da er det lett å styre unna det som er «typisk» meg. Altså om du tar deg selv i at; «Oi det her har jeg gjort før, jeg prøver noe nytt», så er du allerede utafor boksen, og det er da du lager ting du selv tenker; «Wow, det her var fett» og sitter å digger til egen låt :)

  5. Michelle on 30. oktober 2012 at 00:55 said:

    Tekst og skribent, I think. Gleder meg vilt.
    Hvor mye betaler du?

    • Veronica Solheim on 30. oktober 2012 at 15:08 said:

      Okei. kuult! Jeg vurderte å søke tekst jeg også, men endte opp med ad. Begge linjene er jo kjempebra, men alt etter hva man tenker å bruke det til. hmm. 32 i semesteret tror jeg. Du finner priser og all sånn praktisk info på westerdals.no :) Det er litt ulike kostnader på linjene, men alle er over 30 :)

  6. Merker det er en skole jeg kunne gått på og elsket det! Jeg tror man alltid tar noe av seg selv med i arbeidet, og det er jo spennende å utvikle seg innen sin egen retning. Kan jo være inspirerende og motiverende å prøve noe nytt av og til da, ikke minst lærerikt.

  7. fytti. du skriver ekte. fint. rått. fantastisk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation