Drøm ei, lev.

UntitledUntitled
For ikke lengre enn et år siden intervjuet jeg Jostein i Fivrel. Han fortalte åpenhjertlig og inspirerende om hvorfor og hvordan han og kjæresten, Mariell hadde forlatt tryggheten og flyttet til London. For det første følte jeg meg med ett fengslet, jeg satt jo tross alt fast i et stabilt og fint forhold hjemme i Oslo. For det andre fikk jeg lyst til å reise mer. For det tredje gikk det opp for meg at livet virkelig er enkelt. Jostein var nemlig uredd og veldig veldig smart, avsluttet intervjuet med et viktig poeng: man må prøve, og går det skikkelig galt, kan man jo alltids flytte hjem til mamma og jobbe et år på butikken. (Les hele intervjuet her.)

Jeg, som har hjertet plantet dypt i magasinbransjen, har vel alltid innsett svakheten i det Norske markedet. Ja, man skal aldri kimse av fremtiden, eller være feig og forsvinne til utlandet fordi man ikke gidder å dra lasset alene, men man skal heller ikke bli på trass. Eller fordi noen andre sier du skal det. Eller fordi du elsker noen så fryktelig høyt at avstand er uaktuelt og brudd er enda mer utenkelig. Takk og farvel ambisjoner, hei kjærleik. Nei. Hvem er det som tar valgene i livet vårt? Autoriteter, angsten, galskapen, kjærleiken eller drømmene?

Untitled

Lesere som har fulgt meg lenge er nok snart leie av disse drømmetekstene mine, hvor jeg prøver å forklare min frustrasjon over mennesker som lar fremtidsdrømmer vike for redsler eller mennesker. Mennesker er viktige, noen kan man jo virkelig ikke leve uten, men hvor langt er det til der hjertet ditt hører hjemme? En time, kanskje toppen åtte timer med fly? Det kan jo også være at dine drømmer egentlig er stappet av andres ambisjoner også, at når du tenker etter så er alt du trenger en liten hagetust i en liten bygd, et drivhus og et kontor med bilder av nakne menn. For sånt skjer også. Jeg har lenge, så lenge jeg kan huske, sagt at jeg ønsker å bo i New York. I fjor kom jeg på at jeg vil jo overhode ikke bo der, jeg har jo aldri vært der en gang. Jeg liker meg i Europa; britene gjør meg kåt, København gir meg kreativtet og Stockholm virker fremdeles stort og har et hav av muligheter. Jeg trenger ikke leiligheten til Carrie Bradshaw lenger, men jeg trenger friheten og åpne dører til å gjøre hva jeg vil.

post-kissUntitled

Samtalen med Jostein var lang, og gav en smak av hvordan det er å bare gjøre det, og ikke minst en innsikt i at man kan gjøre det i parforhold også. For ja, misforstå meg rett; er du lykkelig med en partner betyr det ikke at du er fengslet, selv om det føltes sånn for meg for et år tilbake. Jeg bare mener at vi må begynne å tenke selv, gjøre selv, tørre selv. Ikke vent på at ting skal bli mindre skummelt eller enklere, for det blir ikke enklere. Jeg mener, det er jo virkelig enkelt, er det ikke? Kanskje alt vi må gjøre er å tenke over hva som gir oss kilinger og kreativt stimuli. Enten det er drivhus, briter eller landsbyer i Afrika, alt du trenger å gjøre er å gjøre det. Ja, det er dette jeg vil, pakke et par favoritttruser og livsnødvendigheter, heve hodet, gråte når du sier ha det, være tøff nok til å drikke morgenkaffen alene en stund, være smart nok til å innse at ting er vanskelig i begynnelsen og at mennesker og nettverk og trygghet kommer med tiden, og at det aller værste, aller aller værste som kan skje, er at vi må flytte tilbake til mamma og jobbe et år på butikken. Før vi igjen prøver på nytt.

 

Tweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Facebook

23 Thoughts on “Drøm ei, lev.

  1. henrikke on 8. oktober 2012 at 09:35 said:

    utrolig bra skrevet Mike!! hadde bare flere tenkt slik! :)

  2. Så sant! Man skal ikke gi slipp på drømmer, å ha noen å leve dem ut med er jo en bonus!

  3. Nerid on 8. oktober 2012 at 11:44 said:

    Fint innlegg. <3
    God mandag!

  4. Jeg kommer aldri aldri til å bli lei av drømmetekstene dine! Det er nå helt sikkert :-)

  5. så fantastisk skrevet! kommer ikke til å bli lei av disse drømmetekstene det er helt sikkert. jeg tenker også mye på om mine drømmer egentlig er andres ambisjoner. om deres tanker og meninger liksom har hoppet over i min hjerne forkledd som en drøm jeg selv har tenkt ut. tror kanskje det derfor er viktig å tenke godt gjennom sine drømmer og ambisjoner, ikke bare hvordan man skal utføre de, for det må man. men også om det er sine egne og det man virkelig vil.

  6. Ida Mari on 8. oktober 2012 at 14:37 said:

    Kommer aldri til å bli lei drømmeinnleggene dine, inspirerer meg veldig!

  7. Inspirerende innlegg! Absolutt ikke lei av drømmetekster, Veronica. De er jo så fine! Det at livet ikke trenger å være komplisert er en tanke som virkelig får meg til å røre på meg :-)

    Du, jeg lurte på en ting. Jeg har prøvd å finne det på bloggen din men har ikke klart det. Hvem er det som har tatovert deg? :-)

    • Veronica Solheim on 9. oktober 2012 at 11:44 said:

      <3 takk takk. / Joda, du finner det hvis du leter lenge nok. hehe. Jeg har tattovert meg hos Bad Boys, artisten heter Atilla. Han er vill, aner ikke hvordan resten av gjengen på det studioet er. Men ja, du bør basere valg av artist etter hvilken stil du skal ha :)

  8. Du er helt fantastisk, tror jeg må dele hele dette innlegget på bloggen min, kan jeg det? :) Creds til deg, selvfølgelig!

  9. Så sant. Det ER faktisk bare å gjøre det. Jeg hører stadig folk drømme seg vekk til New York, India, Australia osv.. men de aller fleste velger tryggheten hjemme. Nå er det tredje gangen i livet mitt jeg har valgt å flytte utenlands og hver gang føles det så jævla bra. Skummelt, men nødvendig. Jeg blir inneklemt av Norge. I dag møtte jeg en medblogger på kafé i Paris. Hun hadde også bare fulgt drømmen – drømmen om Paris. Kjæresten er igjen hjemme. Jeg flyttet til Paris for kjærligheten. Jeg flytter hvor som helst for kjærligheten. Det er det største av alt. Og når vi er lei av Paris, flytter vi et annet sted, kanskje til Norge igjen ;)

  10. Maren Cathrin on 8. oktober 2012 at 17:27 said:

    Du skriver så fint! Jeg lurer på om du har laget designet på bloggen din selv? I så fall, vil du gi noen tips? Liker det virkelig godt.

    • Veronica Solheim on 9. oktober 2012 at 11:43 said:

      Hei :) Jepp, har mekka sjææl. Enkelt tips: last ned en enkel mal og bygg. Søk på google, livets bok til all kunnskap;)

  11. åh, fint fint fint. takk <3

  12. Marie on 8. oktober 2012 at 18:59 said:

    Du er en av mine største inspirasjonskilder. Aldri slutt med drømmeinnleggene dine! Bloggen din er en plass jeg kan drømme meg bort.

  13. jeg er en av dem som ikke lever det livet jeg vil ha fordi jeg er redd, men du gir meg håp!

  14. Ååh! Så helt fantastisk! Det er så jævlig sant alt det du skriver.

  15. Veronica Solheim on 9. oktober 2012 at 11:42 said:

    Takk dere <3

  16. Herregud. Dette er faktisk akkurat det jeg trengte å høre/lese nå. Jeg går mitt siste år på videregående, og det er tydeligvis nå man skal begynne å ta valg. Og jeg… Jeg har ingen anelse om hva jeg vil. Eller- jeg vet alle mulighetene, men jeg vet ikke hvilken av dem jeg skal velge. Det er skummelt. Kjempeskummelt.

    Men dine ord løftet litt på byrden. Som du sier: Man må bare tørre å gjøre det. Man skal ikke være redd for alt blir bra etter noen kaffekopper alene. Takk.

  17. Finner meg igjen i teksten din. Reiste fra kjæresten min for å følge drømmen om å bo i London. Det er verdt det. Og det er kun 2 timer med fly så er jeg hjemme.

  18. Ingrid Spektor on 11. oktober 2012 at 13:42 said:

    wow.

  19. Herleg tekst! Og du, eg er i alle fall ikkje lei av draumetekstane dine.

  20. Miriam on 14. oktober 2012 at 21:23 said:

    Blir heller ALDRI lei drømmetekstene dine! Og kjenner meg helt vilt igjen, hvorfor tenker jeg som jeg tenker og hvorfor holder jeg igjen på ditt og datt, er det sunt å være sammen med en som ikke liker klesstilen din, er det sunt å være med mennesker du kjeder deg med, er det egoistisk å stikke av fra alt sammen, mange random tanker! Takk for tankevekkende ord, du er diggbar.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation