en verden av muligheter

I forrige uke åpnet jeg Sammen.Brudd av Edy Poppy. Etter femten sider og et oppslukt hjerte møtte jeg henne på Westerdals. Jeg vet veldig godt at hun underviser der, men likevel falt jeg sammen som en fjortenåring, måtte ta meg sammen for å ikke kaste meg over henne av begreistring. I stedet pustet jeg tre ganger, tok med meg boken og ba om signering. Hun ble som forventet, veldig glad. Jeg ble som forventet, veldig inspirert. Etter å ha snakket en stund spurte jeg om hvor lenge hun hadde jobbet på Anotomi.Monotoni, som er favorittboken min, og idét hun svarte syv år, kjente jeg at et lite, symbolsk lokk falt over utholdenheten min og jeg hadde egentlig mest lyst til å gråte. Istedet nikket jeg og jattet med om at tålmodighet og styrke er det som skal til for å fullføre en bok.

Jeg ble, som de fleste andre blir når noe uforutsigbart kommer i veien for drømmene; redd. Vi blir altfor fort redde for å feile, så redde at noen av oss legger bort pennen og platene og glemmer hvorfor vi egentlig driver med det vi gjør; det gir oss noe. Hvorfor skal bittersøte sannheter og negative tanker være hindere og ikke bare interessante utfordringer? Hvorfor blir vi så redde, når vi har visst det hele tiden – at dersom vi vil noe, så må vi ta utfordringene på strak arm. Er det kanskje sant at det ikke er de dagligdagse utfordringene, men oss selv, som er vår største fiende?


Da jeg kom tilbake på arbeidsplassen, fikk fordøyet tipsene og tatt meg sammen, skrev jeg følgende setning i finboka; en dag skal du fullføre en bok, og den kommer til å bli dritbra. For jeg og alle andre vet at det å skrive en bok krever høy interesse og jævlig god utholdenhet. Jeg hører stadig vekk om forfattere som aldri får gitt ut en eneste bok. Marginene er små, men jeg fortsetter likevel. Det er jo sånn livet er – vi må omfavne det som stadig prøver å sette en stopper på drømmene, og holde blikket rettet mot interessen og kjærligheten i arbeidet.


For selvom veien kan virke kvelende, og marginene er små, er det et helt hav av muligheter der ute, så lenge man ikke glemmer hva man vil og legger hjertet i ting. For, som sagt før; tanken styrer alt. Det er kanskje derfor nøkkelen til suksess ligger nettopp der; i tanken. At dersom vi alltid klarer å ta oss sammen, puste tre ganger, klarne tankene for negativitet, og kanskje påminner oss selv med små setninger i rotete skrivebøker, så er disse urovekkende sannhetene bare blåbær og ekstra påminnelser om at vi må jobbe litt dersom vi vil noe. For plustelig sitter man der, på en tilfeldig kreativ skole og jobber på nye prosjekter, og blir forstyrret av overbegeistret bloggere som spør, med hjertet i halsen og et ambisiøst sinn, om signering av en bok som tok syv år, men som var så jævlig verdt det.

Tweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Facebook

14 Thoughts on “en verden av muligheter

  1. Du burde skrive en bok om akkurat dette temaet. Jeg ville kjøpt den uten å nøle

    • Veronica Solheim on 10. september 2012 at 19:00 said:

      Skjønn. Jeg tenker å gi ut skjønnlitteratur, selvom det med inspirasjon og pågangsmot er vel så interessant. Vel, hvem vet.

  2. Jeg sier det; du er en fantastisk forfatter, og en dag blir du verdenskjent. Bare du har tålmodigheten. Lov meg at tålmodigheten seirer over lysten til å gi opp, slik at jeg kan fortsette å lese og lære av deg. Slik at jeg kan være en stolt eier av din første bok.

    • Veronica Solheim on 10. september 2012 at 18:59 said:

      årh, tusen hjertelig takk. Tenk om det hadde skjedd du, ah. Så lenge jeg får fullført en bok, og kanskje gitt den ut hos et lite forlag så er det mer en nok for meg. Jeg trenger ikke verdensomdømme, bare bekreftelse og en seier over tiden føler jeg. I’ll def let you know ;)

  3. Jeg synes du har en veldig spesiell skrivestil, så jeg er sikker på at du kan klare det, om du virkelig vil / gidder.

  4. Heile denne posten – så inspirerande.

  5. Hvordan klarer du det?

  6. Anatomi. Monotoni er min favorittbok også, har begge! :)

  7. Å, du er en livredder. Satt med en vond skrivesperre (skriver barnebok) og klarte ikke fokusere på noe. Så kom jeg inn hit da også skriver du jo om nettopp det. Så bra du er. TAKK!

    • Veronica Solheim on 10. september 2012 at 18:56 said:

      Så utrolig bra. Det er viktig at vi inspirerer hverandre. Jeg er sikker på at barneboken din blir kjempefin! Keep up <3

  8. Du skriver veldig fint og jeg mener ikke å pirke på detaljer, men selvom er magen til selen, som dette: http://www.pleated-jeans.com/wp-content/uploads/2011/02/4a04dd9b_53dec55a_happy-seal.jpeg :)

  9. Dette kom helt perfekt. Jeg tok et stort steg i dag og fikk dette http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Virkelighetens-monstre-6986687.html på trykk i Afteposten. Har aldri latt noen andre lese det jeg skriver. Det er kanskje ikke perfekt, men jeg skal bli super og en dag skal jeg også gi ut bok.

  10. Jeg har også kjent følelsen – ser hvor lang veien er, og da vil jeg gi opp før jeg har prøvd.
    Har begynt å studere tunge tunge realfag. Har aldri vært spesielt god, men syns det er så viktig. Viktig å vite hvordan ting henger sammen, hva som virkelig skjer rundt oss. Jeg vil være en som klarer det.
    Samtidig har jeg alltid hatt en kreativ side. Tror jeg. Foto, skriving..
    Hadde 6 i norsk og 4 i kjemi. Likevel valgte jeg det siste. Rart. Forvirret….

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation