"Let’s get married and move to Paris!"

colorful lifeNy hypotese: jakten på det optimale står i veien for livet. En gammel kjærlighet sa det klart; jeg lever ikke i en filmatisk dramaserie med klimakser i hver episode. Jeg nikket, tenkte han var dum, at bare de som fantaserer og drømmer kan kjenne pulsen øke av hverdagslige klisjeer.

Jeg har nok alltid vært sånn; opptatt av å drømme stort, tenke langsiktig, sett ned på alle som har godtatt det middelmådige. Hvorfor lever du ikke? I perioder droppet jeg all form for sosialisering for å jobbe med oppgaver eller for å skrive lister over ting jeg måtte gjøre i løpet av året. Plutselig hadde året gått og alt jeg satt igjen med var en tynn blekke av røde påminnelser og kjipe lister, mens de andre hadde klina og levd i nuet. Selv ambisiøse og drømmende klisjeer som megselv må se bort fra alt som skal oppleves og skrives ned og jobbes med, og heller virkelig oppleve ting. Er det kanskje sant, at vi er så opphengt i å leve perfeksjonert, at vi faktisk glemmer å leve?

darling heart.Hanham Court

Hvor mange øl skal jeg dele med mennesker før jeg legger alle tanker og tolkninger tilside og bare er tilstede? Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt på skryterier om filmregissører og kunstprosjekter, og ja, latt meg fasinere. Det har hendt, flaut, men faktisk, at jeg har sett for megselv skrive min andre roman i en hage full av halvvisne planter og tomme vinflasker, med denne da ukjente mannen stående å male i bakgrunnen. Imens jeg så for meg dette fantastiske senarioet, forsvant fortellingene hans inn det ene øret og ut det andre. Jeg var aldri tilstede. Dersom jeg tok øl nummer to, eller ble sammen med mannen som viste seg å være kreativ, men langt fra kunstnerisk, kunne jeg gjerne begynne å gråte hvis han ikke tok meg med på sykkelturer og piknikturer og romantisk utflukter hver søndag. Det var jo tross alt sånn det skulle være; vi var unge og kunstneriske og forelsket.

Who knows,Maybe one day spring will come.....

Når jeg forlot kampen om klisjeene, husker jeg ikke. Trolig et sted mellom forlovelse og total ensomhet, for plutselig var livet ved min fot og jeg fortod at de hundrevis av blekkene med fremtidsplaner, hvor annen hver siden inneholdt ordet Paris, penger, murhus og morgensex, var lite verdt. Mistforstå meg rett; man skal drømme om estetiske ting også, og det er viktig å være målrettet dersom man ønsker å oppnå noe, men vi er kanskje for opptatte med å leve et kunstnerisk og perfeksjonert liv? Så opptatte at vi går glipp av det faktiske og det magiske med å bare være.

Kanskje vi må bytte ut de ambisiøsrike listene med fotografier eller faktisk bare minner noen ganger. Kanskje jeg må slutte å herregud, dette er så fint at jeg må huske å skrive om det senere. For plustelig, bak en øl og en fortelling om malerier, står noen som er vel så bra som Paris og morgensex. Og er man målrettet nok, og slapper av med tanken på at det ordner seg, så ordner det seg. For livet er kort, og nyter man så nyter man. Og det er vel i bunn og grunn det vi jobber mot; nytelse og tilfredsstillese. Og da blir det vel ikke enklere enn som så; vi må nyte og være tilfredsstilte med det som er. For nå er nå, og senere er senere.

20080209_0410 Bildene er linket.

Tweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Facebook

27 Thoughts on “"Let’s get married and move to Paris!"

  1. Ingrid Spektor on 3. september 2012 at 13:49 said:

    Fantastisk bra skrevet, fina! <3 Og veldig veldig sant.

  2. så sant så sant. må si jeg likte at et slikt innlegg kom også :) fint & virkelig.

  3. Så sant, Mike! Jeg elsker å drømme, og i drømmene er alt så vakkert så noen ganger når jeg ser på virkeligheten så ser den så grå og kjedelig ut.. Men det er til jeg faktisk ser at bak det hverdagslige og gjerne kjedelige så er det så masse vakkert, alt fra vennskap, smaksfull sjokoladepudding, kjærlighet og den herlige følelsen av å være litt brisen og glad :)

  4. Sunniva Lovise on 3. september 2012 at 15:59 said:

    !!!

  5. Kjempe fint! Og så sant. Dette traff meg virkelig. Du er så flink!

  6. Du åpnet nettopp opp øynene mine, dette er så sant. Og du kan virkelig kunsten å formulere deg!

  7. Du setter ord på så mye av hva jeg tenker på. Nydelig, Veronica. Nydelig! Du er så flink.

  8. Jeg kjenner meg så innmari igjen; skriver lister og ønskefortellinger og gjemmer meg bak en plan og en papirside når ting faktisk skjer rundt meg. «Tar det igjen senere..»
    Håper alltid at jeg skal møte på deg et sted i Oslo bare så jeg kan si hei, og takk for inspirasjon.

    • Veronic Mike on 4. september 2012 at 07:45 said:

      Godt du kan relatere deg :) / Ja, si hei hvis du plutselig ser meg! Kan ikke tenke meg noe mer koselig enn å snakke med lesere <3

  9. Denne teksten skal eg spare på og lese oppatt innimellom. Så fint og bra skrive om noko sånt viktig.

  10. dette var fint og dette må jeg huske!

  11. Fint og sant!

  12. Jeg synes det er så fint at folk er forskjellige, slik at hver og én kan leve livet sitt slik de vil, og få akkurat like mye ut av to helt ulike hverdager. Noen ønsker seg eventyr og usikkerhet som får det til å krible, andre er hjemmekjære og vil vite at noen venter på dem i en varm seng.
    Jeg er forresten veldig klar for å flytte til Paris om noen uker, for det er hva jeg ønsker å gjøre, og det er der jeg har lyst til å leve, akkurat nå. Så heldige vi er, som kan leve ut drømmene våre!

    • Veronic Mike on 4. september 2012 at 07:47 said:

      Ja, det er viktig å ikke glemme at noen faktisk ønsker det lille og mindre stressende livet. Jeg tenker alltid at alle vil så langt som mulig, men det stemmer jo ikke. AAh, så utrolig fint. Jeg vil treffes når jeg kommer til Paris! <3

  13. Miriam on 3. september 2012 at 23:27 said:

    Trengte dette. Takk! og ikke minst, før var før. Du må skrive bok!!

  14. Der sa du det! Tusen takk C’:

  15. BEAUTIFUL BLOG!
    xxxooo
    up-town-jewels.blogspot.com

  16. jasemin on 5. september 2012 at 21:02 said:

    Dette trengte jeg akkurat nå veronica. du har så jævla rett, endelig er det noen som faktisk skriver ned dette. fordi jeg går rundt å bekymrer meg, får litt prestasjonsangst av alle de flinke hjernene der ute, men herregud hva er det godt for liksom?

    takk søte:*

  17. herregud, du skriver så bra

  18. Kjenner meg så igjen.. Jeg vil på en måte ikke være sånn, men samtidig så er det så mye deiligere å drømme enn å gjøre ting noen ganger. Eller, det er litt lettere liksom. Men egentlig burde man ikke planlegge så mye og fantasere om det man ikke har. For det man har er jo som regel ikke så dumt det heller.

  19. Dorota on 31. mars 2014 at 22:13 said:

    Please fix the link to the first picture. Thanks.

    https://www.flickr.com/photos/backdrifting/6002426390/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation