Til Juliane;


YouTube sitt forhåndsvisningsbildeHåret ditt ser ut som en aggressiv ild når du hiver det bakover og det faller i sakte film mot den hvite ryggen din. Når dagslyset skinner gjennom stråene og treffer hornhinnen min som en konstant påminnelse på at verden fremdeles er der ute. Det samme lyset som skinner frem mellom armene og midjen din, det lyset som lager skygger i de små valkene som går naturlig, vakkert ned langs magen; et tegn på trygghet. Når du kysser meg på halsen, og brystene dine så vidt treffer mine, streifer dem, føler jeg at tiden står stille. Som om alt du gjør går sakte, som om øynene mine ser hver minste detalj. Du beveger deg så grasiøst; armene dine fra sengetøyet og opp langs veggen; som om hver minste bevegelse er en dans. For meg.

Hver gang du klemmer lårene sammen og øynene dine spresses opp av grensesprengende begjær, faller jeg tilbake til første gangen du kysset meg. Da du hadde kjole og høye heler, og lot fingrene dine vandre opp langs midjen min. Jeg klarte nesten ikke puste. Stuen var tom, det eneste som stod igjen var de nye bootsa mine, en uåpnet sigarettpakke og en flaske vann. Vi hadde pakket bort livet ditt i flere dager; jeg hadde kjempet vanvittige kamper hver gang du strakk deg høyt opp og jeg kunne gløtte den myke huden under den hvite overdelen, hver gang du hadde bært tungt og brystene dine ble stive, kom frem som to lokkende skatter under bomullsstoffet. Ingen sa noe, men kjente spenningen, visste hva som kom til å skje når alle kassene var borte og rommet var tomt. Og plutselig stod du der, midt i rommet; tok av deg den hvite overdelen, lot den falle lett mot det støvete gulvet. Jeg holdt pusten, hørte stillheten, ville omfavnes av høy puls og en evigvarende kåthet. Og sånn stod vi, stille, lagret øyeblikket, frem til du tok det første skrittet mot meg og vi på sekunder stod inntil hverandre og begjæret eksploderte. Midt blant et liv som har vært, en uåpnet sigarettpakke og et hår i brann.

Bildene er linket. Musikk: The XX – Intro

10. juni 2012 by Veronica Solheim
Categories: Tekst | 6 comments

Comments (6)

  1. Vakkert. Magiskt. Majestetisk flott. Best.

  2. du gir meg gåsehud med dine magiske tekstene dine!

  3. Tekstene dine er virkelig fantastiske, elsker dem!

  4. Vakre, fine Mike. Tusen tusen takk! For en fantastisk overaskelse og komme hjem til etter to og en halv uke i sydlige strøk. Dette varmet mer enn solstrålene på Kypros.
    Rett og slett magi.

    Du kan beskrives med et ord; ubeskrivelig.

    Igjen tusen takk.

Leave a Reply

Required fields are marked *