et rom

IMG_5244
Jeg ligger halvvåken og morgenkåt i senga mens hun lager frokost. Hører på taffelmusikken fra kaffemaskinen og kjøkkenskuffene. Studerer rynkene i sengetøyet, der lakenet har krølla seg under klønete, klamme knull og etterlatt seg et svakt avtrykk av henne. Skrukkete folder og slurvete streker, hver med sine halve historie. Parfymen i dynetrekket graver i minnene. Gjør kvantesprang i tankegangen til dehydrerte tungekyss, besk kartongvin og ferskenfitte. Hun som smakte askebeger og pratet med tjukke l´er. Det var sommern jeg skadet meg for å imponere henne.

Røyksuget trekker meg opp til jeg sitter på sengekanten med halvkram pikk og myser mot mylderet av svevende støv. Vinduet vrenger lyset rundt i rommet. Noen bilder av typen som ligger igjen når loppisen er over og en liten, grønn stol som nå fungerer som nattbord har gitt opp å bryte med det hvite. Da pappa levde, stod stolen i spisekroken som en tenkeboks for små, angrende syndere. Da jeg ble eldre, brukte vi den som en skjærefjøl til sløying i naustet under hytta. Da han døde, ble rotekontoret hans til soverom, og for en stol som allerede var frarøvet sin identitet som møbel, var det naturlig å få en ny tittel som nattbord. Stolen ser deprimert ut enda.

En flatklemt tipakning og en Clipper-lighter ligger i vinduskarmen. Jeg gløtter på vinduet. Det lukter morkent treverk og spraker i spinkelt glass. Pollenstøvet gir utsikten et lysegult filter og avslører alle lytene i ruta; sprekker, hakk og ruglete ujevnheter i overflaten. Ingen kan ha pusset rutene siden farmor eide hytta. Før jeg visste hva rynker var, og alltid trodde at hun hadde fått badehud på hendene av grønnsåpevannet. Før rommet var rotekontor. Tre tørre tobakkstrekk legger vinylknitring over taffelsporet fra kjøkkenet. Vi vet begge at vi ikke skal bli gamle sammen, men det gjør ikke noe. Vi spiser frokosten ute. Neste sommer kan vi nyte nostalgien.

Tekst av Daniel Eraker, Tekst & Skribent @Westerdals.

Tweet about this on TwitterShare on TumblrPin on PinterestShare on Facebook

18 Thoughts on “et rom

  1. Jasemin on 30. mai 2012 at 10:44 said:

    så fint!
    dyktig forfatter må jeg si: )

  2. Utrolig bra skrevet! og elsket bildet :)

  3. wooooow, frysninger. ferskenfitte ass! <3

  4. Silje on 30. mai 2012 at 13:40 said:

    wow. denne bloggen her altså – jeg oppdager skatter stadig vekk. Daniel Eraker, kan jeg gifte meg med talentet ditt? Dette er virkelig det beste jeg har lest siden tidlig 2011. Hvor finner jeg mer?

  5. Erik on 30. mai 2012 at 13:41 said:

    menn som skriver så latterlig rått, likevel mykt og ærlig, gir meg håp. Hilsen forfatterspire

    • Veronica Solheim on 30. mai 2012 at 13:43 said:

      Så fint at dere liker det! Silje, jeg skal hilse han fra deg og spør! Forstår frieriet ditt! / Eirik. Så fantastisk fint!

  6. Daniel Eraker on 30. mai 2012 at 13:49 said:

    Jeg rødmer litt. Tusen takk til Mike for bildet, publisering og mitt nye yndlingsord «ferskenfitte».

    <3

  7. åh, så vakkert dette var.

  8. Veronica Solheim on 30. mai 2012 at 18:24 said:

    Daniel. Du er så fin! Liker at leserne rører deg! / Katrine og Aleksandra: word.

  9. marta on 30. mai 2012 at 21:21 said:

    Jeg falt for setningen om rynkene. Den var fantastisk. Jeg likte den spesielt godt med setningen som kom etterpå. Skriv mer!

  10. Så himla bra tekst!

  11. Mer mer mer! :)

    (Mer av dine tekster også, frøken <3)

  12. Bra skrevet!

  13. Sara on 1. juni 2012 at 09:09 said:

    Jeg elsker den jævla bloggen her. Jeg beundrer hvordan du klarer å se alt så forbaska fint, og at du er fin sjæl. Slike tekster som dette får meg til å komme på stedet, og man blir selvfølgelig nysgjerrig på mer. Du får meg til å glede meg til å flytte til Oslo til høsten, altså mer enn jeg allerede gjør. Perfekt, takk.

    • Veronica Solheim on 1. juni 2012 at 16:23 said:

      Sara! ELSKER DEN JÆVLA KOMMENTAREN DER! Herlig! Hjertelig takk! Du bør glede deg til du spyr – for Oslo er det fineste i verden!

  14. Vær så snill å be mr. Daniel Eraker om å starte en blogg slik at vi kan dåne daglig. <3

Legg igjen en kommentar til Sandra Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post Navigation