World of Mike

I am a slave sweet Selena

Vet han ikke at hun er ugla fra helvete? Personen som spiser han opp innenfra, men aldri klarer å gi slipp? Jenta han drømte om da han var liten, hun med de flotteste martinibrystene? Fra første gang de snakket sammen har hun ålt seg innpå han som en ukjent sykdom, forgiftet hjertet med kjærlighet og hjertesorg. Det er som om han er blendet av sjarmen, det altfor proposjonerte smilet som lyser opp uvær og all faenskap. Det er som om hjertesorgen gjør han avhengi, hun gir ham livet og sorgen, og hver gang hun kommer som en svevende ånd rundt et hjørne, faller han på kne og er et barn igjen. Ber om at hun skal løfte han opp, bære han i trygget. Hun løfter han, bærer han noen meter, slipper han hardt mot en kald grunn og spaserer videre med et hevet hode. For han er hun natten og faenskapen og helvete, samtidig lyset og livet og fremtiden.

Når natten kommer og stillheten har trengt seg inn bak ribbena hans, kommer hun. Han stritter imot, men før han får tenkt seg om står han naken opp mot døren, stirrer henne i øyenene gjennom vinduet. Han gråter innvendig, vet at uansett hvor hardt han ønsker å la henne vente i kulden, åpner han døren. Som ondskap beveger hun seg mot han, lar klærne falle, lar uskylden drukne, tar tak i livet og hjertet og tankene hans på et og samme sekund. I minutter er de elskere, i minutter er han på toppen av alt og kjenner lykke. Som om minuttene aldri ender og som om hun er hans og bare lyset og livet og fremtiden.

Bildene er linket. Musikk: Cover av Susanne Sundførs Knight of Noir.

22. mars 2012 by Veronica Solheim
Categories: Inspirasjon, Tekst | 10 comments