We can fight our desires
But when we start making fires
We get ever so hot
Whether we like it or not
They say we can love who we trust
But what is love without lust?
Two hearts with accurate devotions
And what are feelings without emotions?

Musikk: La Roux/in it for the kill

Når man har vondt i hjertet eller i hodet eller helt andre plasser, er gode venner og kanskje en flaske vin på deling rundt et nesten nedbrendt bål, den finest medisinen. Jeg ville nok kanskje lagt meg under dynen, reflektert over de dårlige valgene jeg har tatt, drukket en flaske alene, om det ikke hadde vært for de deilige og latterlige vennene mine. For når alt kommer til alt er det vel de som holder deg i hånden når du gråter og håret når du spyr? Det er de du ler til du mister pusten med, de du drømmer om og tenker på og ringer om du har klina med en fin guttebass eller jentebass kvelden før. De du kryper inntil en sen søndagskveld for å se dårlige filmer med, omfavner isklisjéen med når du har hjertesorg. Det er fint å være student; da møter man rare mennesker nesten hver eneste dag. Er man heldig kommer man i klasse med verdens fineste gjeng; jenter og guttebasser man skal holde i hånden, kline litt med, susse litt på, le sammen med, reise med, utvikles med, bli eldre med, se ting med, elske med. Leve med. Og er man ekstra heldig drar man til Lofoten midt under hjertesorgen for å glemme alt og bare være sammen.


Takk for at dere leger hjertet mitt og gjør meg forelsket i alt og ingenting. Fine ADbarn.

komme vekk, sjå noke nytt, være redd og uredd samtidig, sove inntil bustete fininga, timeslange frukostar, mennesker ein ikkje kan puste uten. Helst alt på ein gang;

Westerdals har rota fram ein heilt vanvittig inspirerende og fin eksamensoppgave for AD1 i år; på onsdag, like før klokka ni, flaug heile klassen til lille Skrova i Lofoten for å være med på eit fotokurs på Fotobrygga. Vi skulle leike, lære og observere, før vi no skal legge strategi og markedsføringsplan, eventuelt ny forretningsplan og lage kampanjer for Fotobrygga. Det var to lange dagar med majestetisk natur og latterlig mykje kos. Dag ein; fly og båt og mat og spel og øl og gammal, fin, nostalgisk leilighet og ro. Eg har fått meirsmak på Nord-Norge!


ps. Hjertelig takk for vanvittig rørande kommentarar på forrige innlegg. Ting er bedre allerede. De er altfor fine!

Litt før påske, rett rundt Olivenoline, møtte jeg en veldig skrivesperre. Forstod straks hvorfor; jeg klarte ikke skrive det jeg ville skrive, fordi følelsene ikke fantes og fordi hodet var helt andre steder. Jeg måtte skrive om det som plaget meg, det som foregikk i livet. Så da skrev jeg da;

Hjertet mitt er ensomt, fordi det vil være det, sier hun og ser på han. Det blir stille. Det var en gang to som elsket hverandre, og nå elsker de hverandre ikke lengre, sa hun til slutt og pakket to truser, en joggebukse, favorittboka og resten av jeg-kan-ikke-leve-uten-dette i den rosa kofferten og dro.

…Dere vet hva jeg mener om hjertesorg. At det er helt forjævlig vondt og nå dør jeg helt sikkert veldig snart, men så veldig veldig nødvending og vakkert på en måte. For man lukker dører, forlater mennesker og gråter helt innenfra, men samtidig lærer man og finner seg selv igjen. For om man føler hjertesorg, vet man hva kjærlighet er. Og kjærlighet er fint. Det jeg prøver å si er; jeg har ikke lenger en ring på fingeren og om en måned er jeg tilbake til kollektivlivet, blant altfor mye alkohol og gode venninner. Det er forferdlig trist, men deilige jentevenner og en usikker fremtid er jo egentlig veldig fint det også.

Jeg ønsker ikke å dele årsaken til bruddet med resten av verden, håper dere forstår. Ellers, trøstende ord og fine sanger er helt greit å sende. PS. Bildene er linket.

Da jeg var liten tvingte pappa meg til å kalle han for sjefe hver gang det var et videokamera i nærheten. Pappa e sjef! Pappa e boss, sa jeg og fniste. Pappa flirte i bakgrunnen, fleksa kanskje litt på musklene, rufsa meg i det bustete håret mitt. Jeg elsket å si det, for pappa var virkelig sjefen og mitt aller største forbilde da jeg var liten. Jeg barberte meg i trynet, til og med, fordi jeg ville være like kul som han. Jeg tror det var det fryktløse; han fremstod som alltid veldig stabil, gira på livet, eventyrlysten, tok oss med på mange rare oppdagelsesferder og charterturer. Det er jo ikke til å skyve under et teppe, at pappa trivs best i varme strøk, blandt familie eller gode venner. Ingen gjøremål, kanskje en båttur i skyfri himmel. Han var en livsnyter, og jeg tror det er der jeg har alle ambisjonene fra – at han var opptatt av at vi alltid skulle ha det helt fantastisk, enten det var blåmandag eller sydenferie. Og da ble det sånn da; lykke hver eneste dag! Jeg elsker deg for det – at du lærte meg hvor fint man kunne ha det med enkle middager og lange dager, og hvor godt det var å dra på ferie; se noe nytt, leve. Jeg elsker deg for å gi meg all den selvtillitten jeg har, for uansett om jeg hadde piercing i trynet, bustete hår, magetopper eller hippiekjoler – du så på meg med pappaøynene dine og sa kalte meg for en prinsesse hver enste dag. Og det gjør du fremdeles, og du er fremdeles sjefe! For selvom du er bittelitt eldre, og håret ikke er like mørkt, er du fremdeles den flotteste, dypeste, snilleste, kjekkeste, vittigste, mest trofaste, lojale og ydmyke mannen jeg har møtt!


Gratulerer med dine trettinitten år! Det kommer feite billetter til Bruce Springsteen i posten om få strakser fra meg og veslebror!

Dagens mentale alder; fjorten. Hjertet mitt oppfører seg annerledes, reagerer på uvanlige ting. Lettere; lykkeligere på en naiv, overfaldisk og barnslig måte. Dagdrømmer om lange reiser, britiske mannfolk og overraskelser. Lengter etter å føle noe jeg aldri har følt før; pirre lystene, sove på dagen, leve på natten, møte mennesker som er dypere, smartere, annerledes. Aller helst byttet liv med en karakter i en fjortissaktig, erotisk novelle; da alt var nytt, nesten skummelt og vanvittig sexy.

Hun er alt han ikke drømte om, likevel det eneste han tenker på når han tar på seg selv.

Når han sier han vil knulle henne hardt på kjøkkenbordet vet han at det er akkurat det han vil. Når han klemmer de krafitige armene rundt henne lukter han på henne, lagrer lukten, hører på hvordan hun puster; om hun er like kåt som han, om hun er like nervøs. I et halvt år har det pågått en intens, leken, useriøs lyst som har blitt spøkt bordt under store mengder øl og grove vitser. Nå er ølen farlig; fører dem sammen. Vitsene grovere; sannheten. Hun er motbydelig noen ganger, vekker tanker om en grenseløs anatomi, minner om huldra de lærte om på barneskolen. Fortellingene om hvordan damene, nakne og mystiske, forførte sjanseløse menn inn i store grotter av faenskap. Det fysiske er råere, det sykiske dypere enn noen annen dame han har møtt. Og nå, når hun sitter med bena i kryss og nipper på et rødvinsglass, hører Selah Sue, blikker ham, er det bare marginer som holder han tilbake. For han er trolllbundet og alt han tenker på er en sort grotte av grenseløs, hemningsløs anatomi og alt annet han aldri drømte om.

Bildene er linket. Musikk/Selah Sue, This World

I går, dere. I går var en sånn dag som startet på topp og ble finere for hver eneste time. Altså, fra egg og bacon i undertøyet, til et altfor røykfult, sexy og stemningsfult nachspiel. Litt som en overraskelse, for ingenting ble som jeg hadde planlagt. Bare enda litt bedre;

Egg og bacon og trening og kosing helt til solen ble for fristende. Da tok jeg med meg Jeg trenger deg mer enn jeg elsker deg og jeg elsker deg så himla høyt til Olaf Ryes parken og rakk å bli bittetlitt solbrendt iløpet av fem (!) timer soling. Det føltes litt som å bli gjenføtt, for det å kunne sitte, halvnaken og lykkelig, i en park med gode venner, er alt man trenger etter en litt for lang og kald vinter.

Melissa kom innom. Vi fant en vegg som minnet om Kanariøyene og der var hun latterlig vakker i kanskje det fineste skjørtet jeg har sett.

Hei solkremfjes og hestehale. Minuttene etterpå løp vi hjem for å rette hår og lakke negler, før vi drakk bobler på Vixens slippfest for sommermagasinet;

Der var det selvsagt et hav av fine sko,

og ikke minst fine damer! Deilige Pia og Marie Nord. Sistnevnte røpte nyheten om at hun er den nye redaktøren for Vixen Magazine! Gratulerer fina!

Det var ikke bare damene som var fine, selvsagt.

You GLOW GIRL. Finnes rundt om i Oslo, helt gratis. Full av deilige bilder fra Blog Awards.

Hei kinafjes og neonskjørt.

Etter en stund tok vi helene i veska og plustelig var vi bakgårdsjenter på Grünerløkka, det er jo tross alt der vi føler oss hjemme;

der blandt vakre, ikke så altfor perfekte fasader,

hjemmelagde gin&tonics,

dype poeter,

vin fra den Franske Riviera og deilige mannfolk. Og der ble vi. Midt blant alt det fine som har vært og alt det fine som kommer.

Mm, det här är värt att dö för
Jag tror mitt hjärta blöder

 

Atten bilder frå deilige dagar i mars/april. Irh, for ein månad siden blei eg frastjelt iPhonen, det føltes litt som å miste ein fot, men det går fint altså. Snart skal eg kjøpe ny. I mellomtiden kan de jo følga meg /veroniqmike/ og plutselig er eg tilbake!